Permitteringer

Regler om permittering

  1. Hva er permittering?
  2. Når kan bedriften permittere?
  3. Konferanse med tillitsvalgte
  4. Varsel om permittering og tidsfrister
  5. Overgangen til permittering for den enkelte
  6. Permitteringens lengde og arbeid i perioden
  7. Ferie og sykdom under permittering
  8. Oppsigelse under permittering
  1. Hva er permittering?

Permittering betyr at arbeidstakeren midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, og at arbeidsgiver midlertidig fritas fra plikten til å utbetale lønn. Formelt sett består ansettelsesforholdet fortsatt. Arbeidstakeren har både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når permitteringstiden utløper eller hvis arbeidsgiver har behov for arbeidskraft i løpet av permitteringsperioden.

 

  1. Når kan bedriften permittere?

Permittering kan bare foretas når saklig grunn gjør dette nødvendig for bedriften. Som eksempel på saklig grunn kan nevnes ordremangel, reparasjoner og ominnredning av arbeidslokale av slik art og omfang at produksjonen helt eller delvis må innstille og med den følge at arbeidstakerne ikke kan beskjeftiges. Den vanligste årsaken er ordremangel. Men årsaken må være av midlertidig karakter. Hvis man anser årsaken som varig, skal man vurdere nedbemanning og oppsigelser.

Det vil også være grunnlag for permittering dersom det er inntruffet uforutsette omstendigheter som f.eks. brann, strømbrudd, naturkatastrofer o.l. (Se også AML § 15-3 (10))

 

  1. Konferanse med tillitsvalgte

Reglene rundt permittering er regulert i Hovedavtalens kapittel 7. Bedriften har en plikt til å konferere med tillitsvalgte før varsel om permittering gis. Fra møtet skal det settes opp protokoll som skal signeres av begge parter. Hvis dette ikke blir gjort, eller at partene på bedriften er uenige i at det er saklig grunn til å permittere, kan i verste fall den som blir permittert miste retten til dagpenger. Varslingsfristene løper først når et slikt møte mellom partene er avholdt. På dette møte må partene drøfte hvem som skal permitteres. Ansiennitet er hovedprinsippet for utvelgelsen, men kan fravikes hvis det foreligger saklig grunn (som ved oppsigelser). Man må også diskutere muligheten for å benytte rullerende permitteringer, ref. LOK § 2. I protokollen fra møtet må man få med permitteringens sannsynlige lengde. Er det utsiktene usikre, må man avtale nye oppfølgingsmøter mellom partene senest innen 1 måned og deretter hver måned for å vurdere om permitteringene fortsatt er saklige (HA § 7-4 punkt3).

 

  1. Varsel om permittering og tidsfrister

Varsel om permittering gis med minimum 14 dagers varsel (HA § 7-3 punkt 1). Ved uforutsette hendinger, f.eks. ved brann eller naturkatastrofer, kan fristen reduseres til 2 dager.  Varselet løper fra arbeidstidens slutt den dagen det gis.

Varselet skal gis skriftlig til den enkelte arbeidstaker med mindre de lokale parter blir enige om annet (leveres rekommandert eller personlig). Varselet skal angi permitteringens sannsynlige lengde.

 

  1. Overgangen til permittering for den enkelte

Når en arbeidstaker mottar permitteringsvarsel skal det gå minimum 14 dager før permitteringen iverksettes. Den enkelte må melde seg til NAV så raskt som mulig for å sikre at man får dagpenger.

Fra den dagen permitteringen blir iverksatt har bedriften lønnsplikt i 10 dager. Det vil si at den ansatte er fritatt fra arbeidsplikt og skal motta lønn fra arbeidsgiver. Lønnen i disse dagene skal være det samme som sykepengegrunnlaget, ref. permitteringslønnsloven § 4.

Etter perioden med lønnsplikt fra bedriften er det 3 karensdager. Det vil si at man går 3 dager uten lønn eller dagpenger fra NAV, ref Folketrygdloven § 4-9.

Etter karensdagene skal man ha dagpenger fra NAV, så lenge man oppfyller vilkårene. Satsen for dagpengene er hovedsakelig en dagsats beregnet som 2,4 promille av brutto årslønn fra forrige kalenderår, ref. Folketrygdloven § 4-11 og 4-12. (Eks; Årslønn 500 000 kr = 1200 kr i dagsats)

NB! Dersom det gir et høyere grunnlag å ta et gjennomsnitt av siste 3 kalenderår, skal dette brukes. Dette kan gjelde de som har jobbe akkord o.l. Man bør sjekke om NAV har tatt hensyn til dette i utregningen.

 

  1. Permitteringens lengde og arbeid i perioden

Arbeidsgiver kan permittere ansatte inntil 52 uker. I perioden kan arbeidsgiver ta inn arbeidstaker i arbeid i inntil 6 uker sammenhengende. Overskrider man 6 uker, blir permitteringen brutt og eventuelt nytt permitteringsvarsel må gis, samt ny arbeidsgiverperiode.

Når angitt permitteringstid er over har arbeidstaker plikt til å møte på jobb igjen. Når permitteringstiden er ubestemt, vil arbeidstaker i alminnelighet være forpliktet til å møte på arbeid igjen i løpet av en til to dager når arbeidsgiver gir beskjed om det.

 

  1. Ferie og sykdom under permittering

Ferien avvikles som normalt og teller ikke med som permitteringstid. Det vil si at ferieloven gjelder også når arbeidstaker er permittert. Innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidstaker pålegges å avvikle ferie i permitteringstiden. Ved avvikling av ferie vil arbeidstaker ha rett på feriepenger opptjent i kalenderåret før.

Ved sykdom, ferie og annet avtalt tjenestefravær forskyves arbeidsgiverperioden og begynner først å løpe når arbeidstakeren skulle ha vært i arbeid, forutsatt at vedkommende fortsatt er permittert.

Dersom arbeidstaker er helt sykmeldt før permitteringsvarselet ble gitt, og fortsatt er sykemeldt ved varselperiodens utløp, vil ikke permitteringen få virkning. Arbeidsgivers lønnsplikt løper ikke så lenge arbeidstakeren er helt sykemeldt. Lønnsplikten slår inn på det tidspunkt arbeidstakeren blir friskmeldt og faktisk permittert.

Dersom arbeidstaker blir sykemeldt etter at varsel blir gitt, men før permitteringen er igangsatt, vil trygden i slike tilfeller overta plikten til å betale lønn/sykepenger fra og med første permitteringsdag.

Dersom arbeidstaker blir sykemeldt etter at permitteringen er iverksatt vil arbeidsgiver ikke være forpliktet til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidstaker vil i slike tilfeller få rett til sykepenger fra Folketrygden, men sykepengene vil være lik dagpengene.

Ved delvis sykemelding overtar sykepengeordningen bare tilsvarende del av arbeidsgivers lønnsplikt. Arbeidsgiver har lønnsplikt for resterende del av de 10 dagene.

 

  1. Oppsigelse under permittering

Etter at arbeidsgivers lønnspliktperiode er over kan arbeidstaker si opp sin stilling med 14. dagers varsel. Dersom arbeidsgiver sier opp arbeidstaker som er permittert vil arbeidsgivers lønnsplikt inntre for lovbestemt eller avtalt oppsigelsestid. I de fleste bedrifter er oppsigelsestiden normalt 3 måneder. Arbeidstaker vil da normalt ha arbeidsplikt, men hvis det ikke er arbeid i bedriften vil likevel arbeidsgiver ha lønnsplikt.