OBS: Denne siden er oppdatert 11.02.2021
Regler om permittering
- Hva er permittering?
- Når kan bedriften permittere?
- Drøftelse med tillitsvalgte
- Permittering av lærlinger
- Rullerende permitteringer
- Varsel om permittering og tidsfrister
- Overgangen til permittering for den enkelte
- Permitteringens lengde og arbeid i perioden
- Ferie og sykdom under permittering
- Permittering og helligdager
- Oppsigelse under permittering
Permittering betyr at arbeidstakeren midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, og at arbeidsgiver midlertidig fritas fra plikten til å utbetale lønn. Formelt sett består ansettelsesforholdet fortsatt. Arbeidstakeren har både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når permitteringstiden utløper eller hvis arbeidsgiver har behov for arbeidskraft i løpet av permitteringsperioden.
Se video om regelverket for permittering og tidslinje (Video publisert 31.3.2020. Merk at det er endring i regelverket fra 1.11.20 om hva som skjer etter at man er permittert):
Permittering kan bare foretas når saklig grunn gjør dette nødvendig for bedriften. Som eksempel på saklig grunn kan nevnes ordremangel, reparasjoner og ominnredning av arbeidslokale av slik art og omfang at produksjonen helt eller delvis må innstille og med den følge at arbeidstakerne ikke kan beskjeftiges. Den vanligste årsaken er ordremangel. Men årsaken må være av midlertidig karakter. Hvis man anser årsaken som varig, skal man vurdere nedbemanning og oppsigelser.
Korona-situasjonen er ikke i seg selv grunnlag for permittering. Det må være et faktisk bortfall av arbeid.
Det vil også være grunnlag for permittering dersom det er inntruffet uforutsette omstendigheter som f.eks. brann, strømbrudd, naturkatastrofer o.l. (Se også AML § 15-3 (10))
Reglene rundt permittering er regulert i Hovedavtalens kapittel 7. Bedriften har en plikt til å drøfte med tillitsvalgte før varsel om permittering gis. Fra møtet skal det settes opp protokoll som skal signeres av begge parter. Hvis dette ikke blir gjort, eller at partene på bedriften er uenige i at det er saklig grunn til å permittere, kan i verste fall den som blir permittert miste retten til dagpenger. Varslingsfristene løper først når et slikt møte mellom partene er avholdt. På dette møte må partene drøfte hvem som skal permitteres. Ansiennitet er hovedprinsippet for utvelgelsen, men kan fravikes hvis det foreligger saklig grunn (som ved oppsigelser). Man må også diskutere muligheten for å benytte rullerende permitteringer, ref. LOK § 2. I protokollen fra møtet må man få med permitteringens sannsynlige lengde. Er det utsiktene usikre, må man avtale nye oppfølgingsmøter mellom partene senest innen 1 måned og deretter hver måned for å vurdere om permitteringene fortsatt er saklige (HA § 7-4 punkt3).
Eksempel på drøftelsesprotokoll: Permittering protokoll drøftelsesmøte (eksempel)
NB: Bedriften skal søke alternativer til permitteringer av tillitsvalgte, ref. Hovedavtalen LO-NHO § 7-1 punkt 4 (se også kommentarene i HA på dette punktet). Hovedavtalen henviser til at «Arbeidsutvalget» i klubben, så langt det er mulig, skånes for permittering. Arbeidsutvalget er leder, nestleder og sekretær, ref. HA § 5-4 punkt 1.
Merk: Reglene i Hovedavtalen om permittering er ikke endret på grunn av korona-situasjonen. Samme regler om drøftelser, ansiennitet, personlig varsel osv. gjelder fortsatt.
Se video om drøftingsplikt, varslingsfrist og permitteringsvarsel (Video publisert 31.3.2020. Merk at det er endring i regelverket fra 1.11.20 om hva som skjer etter at man er permittert):
4. Permittering av lærlinger
Lærlinger er i en særskilt situasjon i bedriften. Partene i arbeidslivet er enige om at lærlingene som hovedregel er unntatt fra permittering som følge av redusert ordreinngang. Hvis det blir lite arbeid, skal bedriften så langt det er mulig, forsøke å gi lærlingene alternative opplæringstilbud. Merk at lærlinger uansett ikke kan jobbe selvstendig på elektroarbeid.
Partene EL og IT og Nelfo skrev i 2009 en felles uttalelse om hvordan permittering av lærlinger skal skje. Merk at partene EL og IT og Nelfo har hatt møte angående dette i forbindelse med korona-situasjonen i 2020, og er enige om at samme rutiner gjelder fortsatt.
Hvis man likevel kommer i en situasjon hvor man må gå til permittering av lærlinger, skal fylkeskommunen varsles. Dette fordi lærlingen skal få forlenget lærekontrakten. Hvis lærekontrakten blir forlenget skal også den midlertidige ansettelseskontrakten med bedriften forlenges.
Merk: Opplæringskontoret SEOS ønsker at beskjeden blir sendt til de, slik at de får oversikt. SEOS melder da videre til fylkeskommunen. Hvis bedriften er med i annet opplæringskontor, sjekk med de.
Sjekk egen info på Trøndelag fylkeskommune sine sider i forbindelse med korona-situasjonen: https://www.trondelagfylke.no/om-oss/fylkeskommunen/beredskap/koronavirus/
5. Rullerende permitteringer
Står man i en situasjon hvor man må vurdere permitteringer, skal man vurdere om det er mulig å få til rullerende permitteringer. Dette er et godt virkemiddel for å fordele belastningen mellom de ansatte. I tillegg øker det sjansen for bedriften at ansatte ikke søker seg annen jobb.
I Landsoverenskomsten for elektrofagene § 2 står følgende:
Rullerende permittering er et aktuelt alternativ ved manglende beskjeftigelse i den enkelte bedrift dersom det er praktisk mulig.
Rullerende permitteringer betyr i praksis at 2 personer eller 2 grupper av personer deler på å være permittert. Noen jobber mens andre er permittert og så bytter man etter X-antall uker (maks 6 uker).
Hovedavtalen § 7-3 punkt 7 med merknad, sier at man kan bli tatt inn i arbeid i inntil 6 uker. Dette uten at man avbryter permitteringen.
Dette betyr i praksis at bedriften må permittere dobbelt så mange ansatte som det er behov for, og at halvparten av disse jobber til en hver tid. Det blir en ekstra kostnad for bedriften, da bedriften må betale lønnspliktdager for dobbelt så mange.
6. Varsel om permittering og tidsfrister
Varsel om permittering gis med minimum 14 dagers varsel (HA § 7-3 punkt 1). Ved uforutsette hendinger, f.eks. ved brann eller naturkatastrofer, kan fristen reduseres til 2 dager. Varselet løper fra arbeidstidens slutt den dagen det gis. Merk at varslingsdagene er kalenderdager og ikke virkedager.
MERK: Korona-situasjonen i seg selv er ikke i seg selv grunnlag for å benytte seg av 2-dagers varslingsfrist. Det er kun i helt spesielle tilfeller hvor det akutt bortfall av arbeid hvor man kan vurdere å benytte kortere varslingsfrist.
Uttalelse fra LO-advokatene i forbindelse med korona-situasjonen:
Generelt gjelder også 14-dagersfristen også nå. Det er bare helt unntaksvis at det kan bli en 2-dagersfrist. Eksempelvis når en frisørsalong har fått pålegg fra myndighetene om å stenge med umiddelbar virkning. Dette må uansett vurderes fra sak til sak. Tillitsvalgte kan ikke godta at situasjonen med corona-viruset i seg selv tilsier en 2-dagers frist. Nødvendigheten av en kortere frist må begrunnes og det skal altså mye til. Det er enighet mellom LO og NHO om at 14-dagersfristen gjelder også i denne tiden.
Anne Lise H. Rolland
Videre skriver LO advokatene følgende: (link til nettside her)
Les mer fra LO-advokatene her.
EL og IT Forbundet har behandlet uenigheter på bedrifter om varslingsfrist. Under et et utdrag fra protokollen hvor partene konkluderer med at manglende serviceoppdrag i under korona-pandemien ikke gir grunnlag for å bruke 2-dagers frist (klikk på bildet for å laste ned hele protokollen).
Det er viktig å protokollere uenighet hvis man er uenig i varslingsfristen: Les her hva man skal gjøre hvis man er uenig i varslingsfristen!
Varselet skal gis skriftlig til den enkelte arbeidstaker med mindre de lokale parter blir enige om annet (leveres rekommandert eller personlig). Varselet skal angi permitteringens sannsynlige lengde.
Her kan du laste ned en veileder om varslingsfrist fra LO advokater: 2020-05-06 VEILEDER VARSEL OM PERMITTERING FRA LO ADVOKATER
Merk: Hvis man får redusert varslingsfristen til 2 dager, vil den enkelte ansatte tape ca. 7-8000 kr på 12 dager.
Eksempel på permitteringsvarsel: Permitteringsvarsel (eksempel)
Les også artikkel fra NHO-advokat om misbruk av permitteringsreglene.
Et permitteringsvarsel skal være ubetinget. Det betyr at varselet skal angi fra hvilken dag man er permittert i fra. Det er ikke lov å benytte seg av betinget permitteringsvarsel, altså at hvis sånn eller sånn skjer, så blir man permittert. Det er kun ved fare for konflikt (streik) i egen bedrift, at man kan benytte betinget varsel, ref. Hovedavtalens §7-5.
Se også protokoll mellom partene (klikk på bildet for hele protokollen):
7. Overgangen til permittering for den enkelte
Når en arbeidstaker mottar permitteringsvarsel skal det gå minimum 14 dager før permitteringen iverksettes. Den enkelte må melde seg til NAV så raskt som mulig for å sikre at man får dagpenger.
Fra den dagen permitteringen blir iverksatt har bedriften lønnsplikt i 10 virkedager i henhold til Lov om lønnsplikt under permittering §3. Lønnsplikten i arbeidsgiverperioden gjelder fra og med den første arbeidsdagen permitteringen omfatter (etter varslingsperioden). Perioden gjelder vanlig arbeidsuke mandag-fredag, og helgedager skal ikke regnes med.
Det vil si at den ansatte er fritatt fra arbeidsplikt og skal motta lønn fra arbeidsgiver. Lønnen i disse dagene skal være det samme som sykepengegrunnlaget, ref. permitteringslønnsloven § 4.
Etter perioden med lønnsplikt fra bedriften er det 3 karensdager. Det vil si at man går 3 dager uten lønn eller dagpenger fra NAV, ref Folketrygdloven § 4-9.
Etter karensdagene skal man ha dagpenger fra NAV, så lenge man oppfyller vilkårene. Satsen for dagpengene er hovedsakelig en dagsats beregnet som 2,4 promille av brutto årslønn fra forrige kalenderår, ref. Folketrygdloven § 4-11 og 4-12. (Eks; Årslønn 500 000 kr = 1200 kr i dagsats)
Midlertidige regler fra 20.3.20 (og antatt varighet til 31.3.2021): Dagpengesatsen beregnes på følgende måte; for lønn opp til 300 000 kr får man 80 %, og for lønn mellom 300 000 – 600 000 kr får man 62,4 %. Beregningsgrunnlaget er det samme som sykelønnsgrunnlaget, altså lønn siste 3 måneder.
NB! Dersom det gir et høyere grunnlag å ta et gjennomsnitt av siste 3 kalenderår, skal dette brukes. Dette kan gjelde de som har jobbe akkord o.l. Man bør sjekke om NAV har tatt hensyn til dette i utregningen.
OBS: Man får IKKE feriepenger av dagpenger. Det betyr at man vil få mindre feriepenger påfølgende år. Dette ble innført fra 1.1.2015.
Merk: Fagforeninga må få beskjed om hvem og når noen er permittert! Når man er permittert får man fritak for kontingent og forsikringsbetaling i 8 uker. Er man fortsatt permittert etter 8 uker, starter man å betale kun forsikringer. Medlemskontingent starte man først å betale når man er tilbake på jobb igjen.
Se video om lønnspliktperiode og dagpenger for den enkelte (Video publisert 31.3.2020. Merk at det er endring i regelverket fra 1.11.20 om hva som skjer etter at man er permittert):
8. Permitteringens lengde og arbeid i perioden
Arbeidsgiver kan permittere ansatte inntil så mange uker det er fastslått i Folketrygdlovens § 4-7. I perioden kan arbeidsgiver ta inn arbeidstaker i arbeid i inntil 6 uker sammenhengende. Overskrider man 6 uker, blir permitteringen brutt og eventuelt nytt permitteringsvarsel må gis, samt ny arbeidsgiverperiode. Se Hovedavtalen LO-NHO §7-3 punkt 7, inkludert merknad.
Når angitt permitteringstid er over har arbeidstaker plikt til å møte på jobb igjen. Når permitteringstiden er ubestemt, vil arbeidstaker i alminnelighet være forpliktet til å møte på arbeid igjen i løpet av en til to dager når arbeidsgiver gir beskjed om det.
9. Ferie og sykdom under permittering
Ferien avvikles som normalt og teller ikke med som permitteringstid. Det vil si at ferieloven gjelder også når arbeidstaker er permittert. Innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidstaker pålegges å avvikle ferie i permitteringstiden. Ved avvikling av ferie vil arbeidstaker ha rett på feriepenger opptjent i kalenderåret før.
Ved sykdom, ferie og annet avtalt tjenestefravær forskyves arbeidsgiverperioden og begynner først å løpe når arbeidstakeren skulle ha vært i arbeid, forutsatt at vedkommende fortsatt er permittert.
Dersom arbeidstaker er helt sykmeldt før permitteringsvarselet ble gitt, og fortsatt er sykemeldt ved varselperiodens utløp, vil ikke permitteringen få virkning. Arbeidsgivers lønnsplikt løper så lenge arbeidstakeren er helt sykemeldt. Lønnsplikten slår inn på det tidspunkt arbeidstakeren blir friskmeldt og faktisk permittert.
Dersom arbeidstaker blir sykemeldt etter at varsel blir gitt, men før permitteringen er igangsatt, vil trygden i slike tilfeller overta plikten til å betale lønn/sykepenger fra og med første permitteringsdag.
Dersom arbeidstaker blir sykemeldt etter at permitteringen er iverksatt vil arbeidsgiver ikke være forpliktet til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidstaker vil i slike tilfeller få rett til sykepenger fra Folketrygden, men sykepengene vil være lik dagpengene.
Ved delvis sykemelding overtar sykepengeordningen bare tilsvarende del av arbeidsgivers lønnsplikt. Arbeidsgiver har lønnsplikt for resterende del av de 10 dagene.
10. Permittering og helligdager
Man får ikke helligdagsgodtgjørelse eller dagpenger i tiden fra og med 20. desember til og med 1. januar, og fra og med palmesøndag til og med 2. påskedag, hvis man har vært permittert under 6 uker. Ref. Forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 6-3. (Gjelder ikke under koronasituasjonen)
I følge rundskriv fra NAV (punkt 7.3) må man ha vært permittert i over 6 uker for å motta dagpenger disse dagene. Det holder ikke med at permitteringen kommer til å vare i over 6 uker. (Gjelder ikke under koronasituasjonen)
Landsoverenskomsten for elektrofagene har bestemmelser for utbetaling av helligdagsgodtgjørelse, som også gjelder permitterte. Man skal ha helligdagsgodtgjørelse for Skjærtorsdag, Langfredag, 2. påskedag, 1. mai, 17. mai, Kristi Himmelfartsdag, 2. pinsedag, 1. og 2. juledag og 1. nyttårsdag.
Normalt betales det ikke dagpenger for helligdagene i påska, og da skulle man ha full helligdagsgodtgjørelse fra bedriften disse dagene. Men i forbindelse med koronasituasjonen har myndighetene endret på reglene her. Før regelendringene fikk ikke permitterte dagpenger fra palmesøndag til og med 2. påskedag. Endringen som nå er gjeldende innebærer at dagpenger ved permittering vil løpe som normalt, selv om det er høytid.
LOK §12 punkt 4 har en bestemmelse som gir de permitterte retten på å få utbetalt differansen mellom dagpenger/lønnspliktdager fra NAV og helligdagsgodtgjørelsen fra bedriften. Dette betyr at dersom dagpengene du får fra NAV på de bevegelige helligdagene i påsken er lavere enn satsen på helligdagsgodtgjørelsen i bedriften, skal du ha utbetalt differansen mellom helligdagssats og dagpengesats fra bedriften. Eksempel: Hvis satsen man får fra NAV er 250 kr/t og helligdagsgodtgjørelsen i bedriften er 290 kr/t, har vedkommende krav på 40 kr/t av bedriften for helligdagene.
11. Oppsigelse under permittering
Etter at arbeidsgivers lønnspliktperiode er over kan arbeidstaker si opp sin stilling med 14. dagers varsel etter at man er ferdige med lønnspliktdagene, ref. AML §15-3 (9). Er man permitterte i mer enn 3 måneder og inntil videre, kan arbeidstaker fratre uten oppsigelsesfrist, ref. Hovedavtalens §7-6.
Dersom arbeidsgiver sier opp arbeidstaker som er permittert vil arbeidsgivers lønnsplikt inntre for lovbestemt i henhold til AML §15-3 eller eventuelt avtalt oppsigelsestid på bedriften. I de fleste bedrifter er oppsigelsestiden normalt 3 måneder. Arbeidstaker vil da normalt ha arbeidsplikt, men hvis det ikke er arbeid i bedriften vil likevel arbeidsgiver ha lønnsplikt.