Forhandlinger

På denne siden kan du lese om når og hvordan man gjennomfører lokale forhandlinger på bedriften. Samt eksempler på lokale lønnsavtaler og innplassering.

Videre kan du lese om:

 

Lokal lønnsavtale, hva er det?

Bedrifter som har tariffavtalen Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK), skal ha en lokal avtale om fastlønn i den enkelte bedrift. Denne bestemmelsen finner man i LOK § 3E. Bestemmelsen slår fast at det skal avtales et tillegg i den enkelte bedrift. Dette tillegget skal gjelde for alle, bortsett fra lærlingene.

Fastlønna i den enkelte bedrift består av 3 deler;

  • 3A – Fastlønn, per 1.4.2018 kr 211,70
  • 3C – Fagarbeidertillegg. Dette er et personlig tillegg som betales ut til den enkelte, basert på hvor mange år man har hatt fagbrev. Satsene er en %-sats av § 3A. Dette betyr at tillegget øker når 3A-lønna øker.
  • 3 E – Bedriftsinternt tillegg. Dette tillegget skal forhandles og avtales mellom partene på bedriften.

Fagforeninga anbefaler at disse 3 lønnsartene blir spesifisert på lønnsslippen, slik at man lettere kan kontrollere at man får riktige satser.

 

Når kan vi forhandle på lønnsavtalen?

Tariffavtalen legger opp til at man skal forhandle på den lokale lønnsavtalen annenhvert år, etter tariffoppgjøret. Dette står klart i LOK § 3E punkt 2. Tillitsvalgte blir ofte møtt med at det ikke er lokale forhandlinger på LOK, dette er feil. EL og IT Forbundet sentralt var i møte med Nelfo (arbeidsgiverorganisasjonen) i april 2018 for å avklare dette spørsmålet. EL og IT og Nelfo er enige om at det skal føres lokale forhandlinger i etterkant av tariffoppgjøret. Se også infoskriv om dette fra EL og IT Forbundet her: Tariffinfo LOK_27.april2018

Man kan ellers forhandle på lønnsavtalen når som helst i perioden, men det kreves enighet mellom partene for å gjøre endringer. (Se LOK § 3E nr. 2 kulepunkt 5).

Husk at den lokale avtalen skal gjelde fra 1. mai (samme som LOK), uavhengig når man blir ferdige med de lokale forhandlingene.

 

Forberedelse til lønnsforhandlinger

Før man starter forhandlingene med bedriften, er det viktig å forberede seg godt. Gjennomfør både styremøte og klubbmøte for å få enighet blant medlemmene om kravene som skal stilles.

Sjekk ut om…

… hvor mye ble det gitt på det sentrale oppgjøret?

… har partene (LO/NHO) blitt enige om hvor mye som er forventet tatt ut i lokale forhandlinger?

… hvordan er lønna i din bedrift i forhold til andre elektrobedrifter i Trøndelag (sjekk med fagforeninga)?

… hvordan er økonomien i bedriften, har man gått med overskudd siste år? Fagforeninga har tilgang til detaljerte opplysninger om bedriftens økonomi gjennom www.forvalt.noKlubbene som ønsker tall for sine bedrifter kan ta kontakt med oss. (Tallene for konsernbedrifter vil være misvisende, jo mindre bedriften er desto tryggere kan man være på at det er reelle tall).

… hvordan er tjenestepensjonsordningen i bedriften sammenlignet med andre bedrifter?

… hvordan har prisveksten vært siste tiden? Statistisk Sentralbyrå holder oversikt over prisutviklingen (oppdatert hver måned). Dette kalles konsumprisindeks (KPI) https://www.ssb.no/kpi I kalkulatoren nederst på nettsida ser dere at dersom man tjente 250 kr/t i april 2017 må man tjene 255,94 kr/t i april 2018 for å holde tritt med prisstigningen.

 

På klubbmøte må man diskutere blant annet…

… hvor mye er fornuftig å kreve?

… hvilke kriterier skal vi ha i lønnsavtalen?

… skal man kreve andre ting enn økt lønn, f.eks. bedre tjenestepensjon, velferdspermisjoner osv?

… hvilket spillerom skal forhandlingsutvalget i klubben ha?

… skal forhandlingsutvalget ha myndighet til å godkjenne avtalen, eller skal resultatet diskuteres på et nytt klubbmøte før den signeres?

… hva forventer man at bedriften kommer med, og hvordan skal klubben møte?

Fagforeninga anbefaler at klubbene har mest mulig generelle, objektive og målbare kriterier i en lønnsavtale. Kriterier som f.eks. «Ansatt er ren og pen i tøyet og får gode tilbakemeldinger fra kunde», er ikke et kriterie man bør ha. Slik kriterier gir bedriften mye makt til å bestemme og fordele lønn uten innflytelse fra klubben.

Fagforeninga anbefaler at lønnsforskjellen mellom lavest og høyeste sats holdes så liten som mulig. Store lønnsforskjeller innad i bedriften kan skape støy og misnøye mellom ansatte.

Før selve forhandlingsmøte med bedriften, bør forhandlingsutvalget bli enige om en strategi for møtet. Hvem fører ordet? Hvem legger frem kravene? Osv.

 

Gjennomføring av forhandlinger

Én av partene på bedriften må kalle inn til forhandlinger i henhold til Hovedavtalens § 2-3. Da skal forhandlingsmøte avholdes innen 8 dager. Klubben stiller med sitt forhandlingsutvalg, bestående av normalt 2-3 personer. NB! Aldri forhandle alene.

I forhandlingene er det normalt den parten som kalte inn til møtet som legger frem saken først. Her kan forhandlingsutvalget redegjøre for hva klubben krever. Bedriften vil legge frem eventuelle sine krav, samt gi en første tilbakemelding på kravene fra klubben.

Under forhandlingene kan det dukke opp momenter som forhandlingsutvalget ikke var forberedt på. Husk at det når som helst er lov til å be om en pause i møtet og ta 5 minutter på gangen. Det er viktig at ikke forhandlingsutvalget blir uenig seg imellom i møtet, eller at en fra forhandlingsutvalget «godtar» bedriftens krav uten at man er enige om det.

Blir man ikke enige i første møte, avtaler man et nytt møte. Det er helt normalt at lokale forhandlinger går over flere møter. Ofte så må både ledelsen sjekke med andre i ledelsen og forhandlingsutvalget til klubben med medlemmene for å sjekke ut momenter som kom frem i forhandlingene, før man kan ta endelig standpunkt. NB! Man bør alltid skrive et referat fra møtet, selv om man ikke ble enige. Få med hva man diskuterte, hva som eventuelt skal sjekkes ut og tidspunkt for neste møte.

Ofte kan det bli behov for klubbmøter underveis i forhandlingene. Spesielt hvis bedriften ikke møter noen av kravene fra klubben, eller at det har kommet krav fra bedriften som må diskuteres med medlemmene.

Når man til slutt blir enige om en avtale, må denne føres inn i protokoll og signeres av begge parter. Fagforeninga anbefaler at man avholder klubbmøte når forhandlingene er ferdige for å orientere medlemmene om resultatet.

 

Eksempel på lønnsavtale

Det er viktig at lønnsavtalen blir skrevet på en tydelig måte, slik at det ikke er tvil om hvilke kriterier som gjelder og hva som skal til for å oppnå de. Husk at medlemmene skal kunne lese og forstå lønnsavtalen. Det skal være åpenhet rundt avtalen, og den skal sendes ut til alle medlemmer og nyansatte som starter i bedriften.

Avtalen må inneholde…

… hvem som er partene på bedriften, altså «EL og IT-klubben» og «Bedriften AS»

… dato for når avtalen ble underskrevet

… dato for når avtalen skal gjelde fra (skal gjelde fra 1.5, samme dato som for LOK)

… kriteriene som gjelder, og hvordan oppnå disse

… at avtalen er i henhold til Hovedavtalens § 4.2 punkt 4

… underskrift av begge parter

 

Eksempel på lokal lønnsavtale:Lønnsavtale

 

Innplassering i lønnsavtale

Etter at den lokale lønnsavtalen er på plass, skal bedriften foreta innplassering av alle ansatte i henhold til de avtalte kriteriene (LOK § 3E.2 kulepunkt 2). Etter dette skal tillitsvalgte godkjenne innplasseringen (LOK § 3E.2 kulepunkt 3). Tillitsvalgte skal påse at innplasseringen blir gjort i riktig og rettferdig.

Fagforeninga anbefaler at bedriften og tillitsvalgte tar et felles møte for innplasseringen. Da er det enklere å ta en diskusjon om eventuelle tvilstilfeller med en gang. Det har vært eksempler på at bedriften har foretatt innplassering på egenhånd og gitt ansatte de liker godt meget høy lønn. Så har tillitsvalgte kommet i etterkant og ment at de ikke er innplassert i henhold til avtalen på en rettferdig måte. Så ha bedriften gått ut å sagt at «… det er klubben som krever at dere blir satt ned i lønn…». Slike hendelser må vi unngå.

Det bør fremkomme i avtalen om hvor ofte man skal gjennomgå innplasseringen. Skal dette gjøres fortløpende, slik at hvis man oppnår et nytt kriterie så blir man automatisk innplassert der. Eller skal man, av praktiske årsaker gjennomgå innplasseringen én gang per år, gjeldende fra 1. mai hver år.

Tillitsvalgte bør lagre en kopi av lønnsinnplasseringen, slik at man har oversikt over lønna i bedriften.

Nyansatte som kommer til i avtaleperioden skal innplasseres i avtalen i henhold til kriteriene.

Eksempel på skjema for innplassering av lønn: Lønnsinnplassering

 

Andre særavtaler

Man kan forhandle med bedriften om «alt» og lage særavtale på dette. Unntaket fra dette er å forhandle på faste satser i LOK, slik som §3A-sats, overtid-sats osv. Det er viktig da å ta stilling til hvilken type særavtale dette skal være i henhold til Hovedavtalens § 4.2. Forskjellene gjelder i hovedsak oppsigelsestid.

HA § 4.2 punkt 2 – Særavtale med bestemt løpetid. Dette betyr at avtalen gjelder kun frem til det tidspunkt man blir enige om i forhandlingene.

HA § 4.2 punkt 3 – Særavtale som gjelder inntil videre. Dette betyr at avtalen gjelder frem til én av partene sier den opp. Oppsigelsestiden må avtales i avtalen. Eksempler på dette er vaktavtale.

HA § 4.2 punkt 4 – Særavtale som følger bedriftens tariffavtale. En slik avtale vil følge LOK for 2 år av gangen. Men gjelder videre i neste tariffperiode hvis ingen sier opp avtalen. Eksempler på dette er avtalen om fastlønn i bedriften.

 

Eksempel på vaktavtale:

 

Begreper rundt lønnsoppgjør

Overheng

Prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.

Overhenget er et element som regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret.

Størrelsen på overhenget kan variere mellom områder og sektorer og variere fra år til år innen de ulike områdene/sektorene.

Det statistiske grunnlaget for beregningene varierer også mellom næringsområder og overenskomster. Størrelsen på overhenget vil derfor ofte være et tolkingsspørsmål.

 

Glidning

Glidning kalles også lønnsglidning. Dette er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid).

Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplassene, personlige tilleggansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.

Lønnsglidning beregnes i forbindelse med forhandlinger om den økonomiske rammen ved tariffoppgjør.

 

Etterslep

Etterslep uttrykker en lavere årslønnsvekst innenfor et tariffområde når det sammenlignes med et annet område. Etterslep kalles også mindrelønnsutvikling.

Det er ikke uvanlig at det ved tariffoppgjør kreves at det gis et eget tillegg for å ta igjen etterslep innen et tariffområde.