På denne siden kan du lese om hvilke møte man skal og bør ha med bedriften. Du finner hvilke lover og avtaler det er hjemlet i, og man finner eksempler på referater og protokoller.
Videre kan du lese om:
Drøftelsesmøter
Fagforeninga anbefaler at man har jevnlige drøftelsesmøter med ledelsen. Dette selv om man ikke har spesielle saker som må tas opp. Hvor ofte man bør ha møter vil variere fra bedrift til bedrift.
Hovedavtalens § 9 omhandler samarbeid og drøftelser mellom tillitsvalgt og ledelse. Se spesielt HA § 9-3 som slår fast at drøftelsesmøter skal avholdes minst én gang hver måned, hvis man ikke blir enige om noe annet.
Tema for møtet kan være:
- Økonomi i bedriften
- Hvordan går det med økonomien til bedriften?
- Hvordan ligger man i forhold til budsjett?
- Arbeidssituasjonen
- Har bedriften nok arbeid?
- Behov for å permittere?
- Behov for nedbemanning?
- Behov for innleie?
- Behov for å ansette?
- Organisasjonsendringer
- Ha bedriften planer om noen endringer i organisasjonen?
- Er det nyansettelser i ledelsen?
- Er det endringer i måten man jobber på?
- Andre forhold som har betydning for de ansatte
- Endrede rutiner i bedriften?
- Har man kontroll på overtidsbruken?
- Nyansettelser?
- Uavklarte forhold rundt lønnavtaler, akkord osv?
- Saker fra de ansatte
- Behov for mer opplæring blant de ansatte?
- Ønske om sosiale arrangementer?
Husk alltid å skrive referat fra møtene. Bli enig med ledelsen om klubben eller ledelsen skal skrive referatet. Få med i referatet om det er saker som skal følges opp, og hvem som har ansvaret for dette.
Eksempel på protokoll: Protokoll drøftelsesmøte med bedriften
Forhandlingsmøter
Klubben kan når som helst kreve forhandlinger med bedriften, ref Hovedavtalens § 2-3. Man kan forhandle om «alt». F.eks. lønnsavtale, vaktavtale, andre særavtaler, permitteringer, avtale om GPS osv. I henhold til Hovedavtalens § 2-3 punkt 5 skal forhandlingsmøte avholdes innen 8 dager etter at det er fremsatt skriftlig krav om det. Både ledelsen og tillitsvalgte har plikt til å stille i forhandlingsmøte hvis én av partene krever det.
Les mer om lokale lønnsforhandlinger HER.
Tillitsvalgte skal aldri forhandle alene med bedriften! Forhandlingsutvalget bør bestå av minst 3 personer, normalt er det klubbleder, nestleder og sekretær. Fra forhandlingsmøte skal det skrives protokoll som underskrives av begge parter.
Hvis man blir enige i forhandlingsmøte, skriver man en enighetsprotokoll. I protokollen må det fremkomme dato for møtet, hvem som var til stede, hva saken dreier seg om og hva man ble enige om.
Eksempel på enighetsprotokoll: Protokoll Forhandlingsmøte med bedriften
Hvis man ikke blir enige i møtet, skriver man en uenighetsprotokoll. I protokollen må det fremkomme dato for møtet, hvem som var til stede, hva saken dreier seg om og hva som er partenes syn. Her skriver bedriften sitt syn i saken og klubben sitt syn. En uenighetsprotokoll kan sendes inn til organisasjonene (EL og IT/Nelfo) for behandling der. Kontakt alltid fagforeninga før man skriver uenighetsprotokoll på en sak.
Eksempel på uenighetsprotokoll: Uenighetsprotokoll Forhandlingsmøte med bedriften
Merk at fagforeninga ikke har forhandlingsrett på bedriften, og heller ikke kan være med i forhandlingsmøtene på bedriften (med unntak av oppsigelsessaker).
Arbeidsmiljøutvalg (AMU)
Dette utvalget er hjemlet i Arbeidsmiljølovens kapittel 7. I § 7-1 står det blant annet at «Arbeidsmiljøutvalg skal opprettes også i virksomhet med mellom 20 og 50 arbeidstakere, når en av partene ved virksomheten krever det.» Dette betyr at bedriften er lovforpliktet til å ha et slikt utvalg hvis klubben krever dette. Det står en del om 
Arbeidsmiljøutvalget oppgaver i AML § 7-2, men vil anbefale å se på Arbeidstilsynets veileder om AMU. Her finner man informasjon om utvalgets sammensetning, valg, utvalgets oppgaver og myndighet og krav til opplæring.
I forhold til deltagere i AMU, så skal det være like mange fra arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Ledelsen utpeker sine representanter, mens klubben (som organiserer over halvparten av ansatte) velger sine representanter. Hovedverneombudet er selvskrevet i utvalget. Det er også klubbleder for den største klubben. Det står i veilederen at det minst skal være 4 deltagere i utvalget og maks 8. Hensikten er at alle grupperinger er representert på best mulig måte. Merk at også Bedriftshelsetjenesten skal være med i utvalget som rådgiver, men har ikke stemmerett.
Det skal være minimum 4 møter per år, men man kan bli enige om hyppigere møtefrekvens. Det holder med at 2 representanter i utvalget krever det, så skal det avholdes møte. Husk også at alle representanter i utvalget har krav på nødvendig HMS-opplæring betalt av bedriften.
Eksempel på protokoll fra Arbeidsmiljøutvalget: Protokoll møte i Arbeidsmiljøutvalget
Ansatterepresentanter i styret
De fleste bedrifter er registrert som er aksjeselskap, og må derfor følge aksjeloven. Aksjelovens § 6-4 sier noe om ansattes rett til å kreve plass i styret i selskapet. Hvis bedriften er mellom 30-50 ansatte kan man kreve å få ett styremedlem og en observatør. Hvis bedriften er over 50 ansatte kan man kreve 2 styremedlemmer.
Hvis man vil kreve plass i styret, må man se nærmere på representasjonsforskriften. Den forklarer en del om ansattes rett til styrerepresentasjon. § 3 gjentar det aksjeloven sier om antall styremedlemmer man får ift antall ansatte. Og i § 4 står det at krav om styrerepresentasjon må støttes av flertallet av de ansatte og rettes skriftlig til styret i selskapet.
Hvis man ikke har ansatterepresentanter i styret og vil kreve dette, kan fagforeninga hjelpe til med å formulere skrivet til styret. Reglene for selve valget av styremedlemmer finner man videre i paragrafene 7-12 i samme 
forskrift.
Fagforeninga mener det kan være lurt å ha en representant i styret. Fordelen med det er at man får mye mer informasjon om hva som foregår i bedriften, samt at man får en direkte offisiell dialog med eierne. Men husk at å sitte i styret er noe helt annet enn å sitte ved forhandlingsbordet med bedriften. Styret er ikke en forhandlingsarena. Selv om man som ansattterepresentant i styret selvsagt må argumentere for det som er til det beste for de ansatte. Men som styremedlem er man juridisk ansvarlig styremedlem på lik linje som de andre styremedlemmene. Fagforeninga vil derfor anbefale at en eventuell ansatterepresentant er en annen enn klubbleder. Men det er en fordel om vedkommende er med i styret i klubben.