Ramyar Baban (26) er telekommunikasjonsmontør, og har tidligere jobbet i Eltel Networks og Buvik Elektro. Han har bestemt seg for å bli elektrolærer!
NTNU tilbyr treårig yrkesfaglærerutdanning innen flere fag. Søknadsfristen er 1. mars (14. april hvis du har generell studiekompetanse).
Husker du at vi møttes for ett år siden? Da var jeg veldig usikker på om jeg skulle søke. Men tre dager før fristen gikk ut hoppet jeg i det. Jeg tenkte at dersom jeg søkte, ville jeg ha muligheten til å ombestemme meg i løpet av sommeren. Hvis jeg ikke søkte hjalp det ikke om jeg angret meg i ettertid.
Ramyar er glad han tok sjansen. Fagforeninga møtte han på Solar i Trondheim, mens han var utplassert hos Sønnico for å få mer innsikt i elektrikerfaget. Yrkesfaglærerutdanninga er et studie med mye praksis:
Hver høst er vi utplassert i en måned på en skole, slik at vi får prøvd oss som lærere. Jeg var så heldig at jeg fikk være på Strinda vgs, det må være landets beste elektrolinje. Lærerne satte også pris på at en fagarbeider kunne demonstrere fiberteknikk, så de fulgte med like mye som elevene! Etter jul er vi utplassert i en bedrift, for å få praksis i et annet fag enn det vi har fra før.
Etter fullført utdanning skal Ramyar kunne undervise i alle tre hovedretningene innen elektrofag: data/elektronikk, elenergi eller automasjon. Men mulighetene stopper ikke der.
Det er en utrolig fleksibel utdanning. Du kan bli «hva som helst» etterpå! I tillegg til å bli elektrolærer kan du jobbe som planlegger eller ingeniør i en elektrobedrift. Med to år ekstra kan du ta mastergrad.
Utdanninga gir 180 studiepoeng, og kan gjennomføres på fulltid eller deltid. Den er samlingsbasert: 3 ukessamlinger før jul og 3 etter jul. Ramyar jobber deltid på alarmmottaket til Verisure. I rolige perioder tar han frem bøkene.
Det føles som ei tredemølle som går litt for fort. Det er så mye stoff vi skal igjennom, og vi må finne ut av det meste selv. Jeg har for eksempel aldri hatt fysikk før, men nå må jeg levere inn lange oppgaver. Men så lenge jeg har et konkret mål i sikte er det overkommelig. Jeg må forsøke å fokusere, selv om det betyr at lørdagskveldene blir ganske annerledes framover enn det jeg har vært vant til.
Det er et stort behov for nye krefter som kan lære opp framtidas fagarbeidere. Det er dobbelt så mange som tar denne utdanninga i år, sammenlignet med året før.
Vi er 12 i klassen. De fleste er lærere som har fått beskjed om at de må gjennomføre denne utdanninga. Det holder ikke lenger med lang praksis eller teknisk fagskole, de må ha pedagogikk i tillegg.
Ramyar har mange jern i ilden. I tillegg til studier og deltidsjobb har han nylig flyttet og pusset opp ei leilighet. Han forbereder seg også til bryllup i april.
Det er mulig å gjennomføre studiet takket være enestående lærere som ønsker at vi skal gjennomføre. Hvis det er ekstra travelt en periode går det an å be om å få utsatt en innlevering. Jeg merker at de virkelig vil at vi skal få til dette, og at det skal være mulig å kombinere med jobb. Det er for eksempel mulig å ta praksisperioden i sommerferien hvis man ønsker det. Vi får også et stipend på 200.000 kr fra fylkeskommunen som ei ekstra gulrot!
De personlige egenskapene må være på plass for å bli en god pedagog. Ramyar forteller at han alltid var den som fikk ansvar for utplasseringselever mens han jobbet som telekommunikasjonsmontør.
Jeg tror jeg visste hvordan de hadde det når de var på utplassering, og jeg har alltid hatt forståelse for at lærlingene vil høre på andre radiokanaler enn gammel-montørene 🙂 Du må være motivert for å ta denne utdanninga, men det er lærerikt og utviklende for den enkelte.
Avslutningsvis forteller Ramyar at han nylig ble valgt som hovedtillitsvalgt for de 60-70 elevene som går på yrkesfaglærer utdanninga. Nok ei utfordring, i en allerede travel hverdag!