På denne siden finner du mer informasjon om bestemmelsene for hviletid og arbeidstid i forbindelse med overtid, nattarbeid, vaktordninger og utrykning.
Husk at det er arbeidsgivers ansvar å sikre at arbeidstidsordninger er forsvarlige og slik at arbeidstakere ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Dette gjelder selv om arbeidstaker selv ønsker å jobbe lange dager, eller til «ugunstige» tider på døgnet.
HUSK: Alltid avtale på forhånd når man skal arbeide på andre tider av døgnet enn normal arbeidstid!
Ler mer om:
- Normal arbeidsdag og overtid
- «Forskjøvet arbeidstid»
- Hviletid etter overtidsarbeid
- Nattarbeid og hviletid
- Hviletid mellom 2 arbeidsperioder
- Kortere hviletid
- Hviletid i vaktordning
Normal arbeidsdag og overtid
Bestemmelsene om normal arbeidstid finner man i LOK §7. Her står det at ordinær arbeidstid ikke skal overstige 37,5 timer, og at man skal avtale hva som er ordinær arbeidstid i bedriften (7,5 timer/dag). Ordinær arbeidstid skal legges en plass mellom kl. 07.00-17.00. Det normale i Trøndelag er 07.00-15.00 eller 07.30-15.30.
Bestemmelsene om betaling for overtid finner man i LOK §8. Her står det at alt arbeid utenfor den ordinære arbeidstid er overtidsarbeid, og skal betales med overtidstillegg. Det er 50 % overtidstillegg fra ordinær arbeidstid slutt og frem til kl. 21.00. Etter kl. 21.00 er det 100 % overtidstillegg. Merk at det er egne satser for overtid i LOK §8B-3. Det er ikke 50 % og 100 % av timelønna til den enkelte.
I eksemplet over ser vi når overtidstilleggene slår inn.
«Forskjøvet arbeidstid»
I noen tilfeller kommer vi bort i at bedriften ønsker å forskyve arbeidstiden. Det kan være spesielle tilfeller hvor man ikke kommer til arbeidet unntatt på spesielle tidspunkter. Tariffavtalen vår har ikke noen bestemmelser for «forskjøvet arbeidstid». Her gjelder kun ordinær arbeidstid (§7) og overtidsarbeid (§8). Derfor skal man ha overtidstillegget etter ordinær arbeidstids slutt, selv om man jobber bare 7,5 timer den dagen. Se LOK §8 A-1; overtidsarbeid er alt arbeid utenfor den ordinære arbeidstid.
I eksemplet under er ordinær arbeidstid i bedriften kl. 07.00-15.00:
Hviletid etter overtidsarbeid
Overtid i ukedag
I henhold til Arbeidsmiljølovens §10-8, skal arbeidstakere ha minimum 11 timer sammenhengende hvile i løpet av 24 timer.
LOK §8 A-6 sier at hvis denne hviletiden går inn i den ordinære arbeidstiden, skal denne tiden betales med ordinær lønn. Hvis man arbeider overtid frem til kl. 23.00, skal man ha hviletid frem til kl. 10.00 neste dag.
I eksemplet under er ordinær arbeidstid i bedriften kl. 07.00-15.00:
Merk: hvis man ikke forholder seg til hviletiden og likevel møter på jobb ved arbeidstidens start, har man ikke krav på «dobbel» betaling.
Overtid i helg
I henhold til Arbeidsmiljølovens §10-8, skal arbeidstakere ha minimum 35 timer sammenhengende hvile i løpet av 7 dager.
LOK §8 A-6 sier at hvis denne hviletiden går inn i den ordinære arbeidstiden, skal denne tiden betales med ordinær lønn.
Husk: Arbeid på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, og at et eventuelt behov skal drøftes med tillitsvalgte på forhånd. Hvis man har tariffavtale og tillitsvalgt i bedriften, kan man skriftlig avtale søndagsarbeid hvis det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov. Ref. Arbeidsmiljølovens §10-10.
Hvis man arbeider overtid både lørdag og søndag, etter å ha arbeidet vanlig uke, må man ta fri påfølgende mandag for å oppnå 35 timer sammenhengende hvile. I henhold til LOK §8A-6 skal man da ha betalt for de timene man skulle ha arbeidet på mandagen. Man kan også løse hviletiden med å gi fri på fredag i forkant av helgen.
I eksemplet under ser vi hvordan hviletiden kan løses hvis man arbeider normal uke, for så å arbeide overtid lørdag og søndag.
Merk: Hvis man ikke forholder seg til hviletiden og likevel møter på jobb ved arbeidstidens start, har man ikke krav på «dobbel» betaling.
Nattarbeid og hviletid
Flere netter – «forskjøvet arbeidstid»
Man kan komme opp i tilfeller der det er behov for nattarbeid, for eksempel der arbeidet vil føre til alvorlige driftsforstyrrelser hvis det gjøres på dagtid.
Arbeidsmiljølovens § 10-11 har bestemmelser om nattarbeid. I utgangspunktet er ikke nattarbeid tillatt, uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Merk at behov for nattarbeid skal drøftes med tillitsvalgte, og det skal foreligge en skriftlig avtale før arbeidet iverksettes.
Les mer om nattarbeid på Arbeidstilsynets nettsider her.
Når man avtaler nattarbeid må man avtale til hvilke tider på døgnet man skal arbeid og hvor mange timer. Man må også sørge for at det legges inn tilstrekkelig med hviletid mellom arbeidsøktene (minimum 11 timer).
Hvis man skriftlig avtaler nattarbeid i en tidsavgrenset periode, gjelder likevel bestemmelsene om overtidstillegg utenfor ordinær arbeidstid.
Overtidsarbeid ei natt
Hvis man må jobbe ei natt med f.eks. utkobling o.l. er det viktig å sikre at man får 11 timers sammenhengende hvile per døgn. Dette vil ofte bety at man må få 11 timer hvile før man starter på nattarbeidet. Går denne hviletiden inn i den normale arbeidstiden, skal denne tiden kompenseres.
Hviletid mellom 2 arbeidsperioder
I Arbeidsmiljølovens § 10-8 (1) står det at den arbeidsfrie perioden skal legges mellom to hovedarbeidsperioder.
Begrepet «hovedarbeidsperiode» er brukt fordi i enkelte yrker kan man ha en oppdelt arbeidsdag. F.eks. at man har 9 timers arbeidsdag, som er oppdelt i to bolker på 4 og 5 timer, typisk for buss-sjåfører o.l. Derfor kalles hele periode på 9 timer «hovedarbeidsperiode». I yrker som ikke har oppdelt arbeidstid, slik som elektrofagene, kalles det bare «arbeidsperiode».
Det bestemmelsen sier er at når man er ferdig med en arbeidsperiode skal man ha minst 11 timer sammenhengende hvile før neste arbeidsperiode kan starte. Man kan ikke legge 11 timers hvile på hver sin side av 2 arbeidsøkter, selv om man innenfor 24 timer har fått 11 timers hvile. (se eksempler under)
Man må bli enige på den enkelte bedrift om når man skal sette «døgnskillet» på når man beregner 24-timene. Det normale er å starte 24-timerstellingen fra det tidspunkt man normalt starter på arbeid, men man kan avtale et annet tidspunkt for «døgnskillet».
I dette eksempelet starter «døgnskillet» kl. 0700. Altså det tidspunktet man starter 24-timerstellingen. Da skal man sikres 11 timers hvile i den perioden. Her ser man at man ikke oppnår nok hviletid fra tirsdag kl. 07.00 til onsdag kl. 07.00.
I dette eksempelet starter «døgnskillet» kl. 15.00. Altså det tidspunktet man starter 24-timerstellingen. Da skal man sikres 11 timers hvile i den perioden. Her ser man at man oppnår 11 timer hviletid fra tirsdag kl. 15.00 til onsdag kl. 15.00. Men man har ikke 11 timer hvile mellom de 2 arbeidsperiodene. Derfor blir dette også feil!
I dette eksempelet er det gjort riktig. For å sikre 11 timers hvile mellom de 2 arbeidsperiodene, må man legge inn mer hviletid inn i normal arbeidstid på tirsdag.
Kortere hviletid
Arbeidsmiljølovens § 10-8 (3) åpner for at tillitsvalgte i bedrifter med tariffavtale kan skriftlig avtale kortere hviletid, men ikke under 8 timer. Slik avtale kan bare inngår dersom arbeidstaker sikres tilsvarende kompenserende hvileperiode eller, der dette ikke er mulig, annet passende vern. Les mer om begrepene under. Avtaler om kortere hviletid må gjøres i hvert enkelt tilfelle, og kan ikke gjøres på et generelt grunnlag i bedriften.
Kompenserende hvileperiode betyr at, hvis man ikke rekker å gi 11 timers sammenhengende hvile innenfor 24-timersperiode, kompenserer man dette med å fortsette hviletiden inn i neste 24-timersperiode.
I eksemplet under er starter man å regne 24-timersperioden fra kl. 07.00. Siden det er arbeidet overtid frem til kl. 23.00, rekker man ikke 11 timers sammenhengende hvile før kl. 07.00 neste dag. Derfor kompenseres det med 3 timer ut i neste 24-timersperiode.
Uttalelse fra Arbeidstilsynets arbeidstidsenhet:
Den arbeidsfrie perioden på 11 timer avvikles «i løpet av 24 timer». Ettersom arbeidsdagen starter kl. 07.00, skulle den arbeidsfrie perioden vært avviklet innen kl. 07.00 det påfølgende døgnet. I det dette eksempelet, blir den arbeidsfrie perioden forskjøvet til kl. 10.00, men arbeidstakerne får likevel 11 timer sammenhengende arbeidsfri mellom hovedarbeidsperiodene. Etter vår oppfatning er dette i tråd med hensynene bak loven.
Bare dersom det ikke er mulig å ta igjen den tapte døgn- eller ukehvilen, skal arbeidstakerne isteden sikres annet passende vern. Et tiltak for å sikre annet passende vern er å avtale arbeidsfri på et senere tidspunkt.
I eksemplet under starter man å regne 24-timersperioden fra kl. 07.00. Vedkommende har arbeidet overtid frem til kl. 23.00, men må møte til kl. 07.00 igjen neste dag. Man får da kun 8 timers hvile i 24-timersperioden. Et «annet passende vern» kan da bli at man tar igjen de 3 tapte hviletimene på slutten av arbeidsdagen og avslutter kl. 12.00. Man får da en kortere arbeidsdag med mindre belastning.
Uttalelse fra Arbeidstilsynets arbeidstidsenhet:
Arbeidstilsynet tolker kravet til «kompenserende hvile» som at den tiden hvilen er redusert skal komme i tillegg til den neste hvileperioden arbeidstaker har krav på, det vil si hvileperioden før den tredje arbeidsperioden. Dette eksempelet oppfyller dermed også kravet til «kompenserende hvile», dersom arbeidstakeren sikres minimum 14 timer (11+3) sammenhengende hvile etter at arbeidsdagen avsluttes kl. 12.00 dag 2.
For at vilkåret om «annet passende vern» skal være aktuelt, må det foreligge særlige omstendigheter som gjør at det objektivt sett «ikke er mulig» å gi kompenserende hvile umiddelbart etter perioden med forkortet arbeidsfri. Vilkåret kan således kun oppfylles gjennom forhold knyttet til arbeidets art og ikke til forhold på virksomhetens side, eksempelvis for lav bemanning. Vår oppfatning er at alternativet «annet passende vern» normalt ikke er særlig aktuelt i beredskapsvaktordninger. Dette fordi det som oftest til være mulig å gi kompenserende hvile umiddelbart etter perioden med forkortet arbeidsfri. Dette kan imidlertid stille seg annerledes dersom det dreier seg om situasjoner som er sammenlignbare med vilkåret om «alvorlige driftsforstyrrelser» i § 10-8 (3). I så fall vil sistnevnte bestemmelse hjemle adgangen til reduksjon i den arbeidsfrie perioden.
Hviletid i vaktordning
Reglene for hviletid i henhold til Arbeidsmiljølovens §10-8 gjelder også ved vaktordninger og «frivillig utrykning». Det betyr at man også i vaktordning skal ha 11 timers sammenhengende hvile i løpet av 24 timer, og 35 timers sammenhengende hvile i løpet av 7 dager.
Hvis man har beredskapsvakt og ikke blir kalt ut på jobb eller tilkalt på annen måte, har man fortsatt «arbeidsfri», og hviletiden er dermed uavbrutt. Da vil man kunne gå på arbeid neste dag som vanlig, og man er innenfor loven. Merk at selv om man har «arbeidsfri» i forhold til hviletid, skal deler av vakten regnes som arbeidstid. Les mer om vaktordninger her.
Skulle arbeidstaker derimot bli tilkalt på oppdrag i vaktperioden, avbrytes hvileperioden. Siden hviletiden i følge loven skal være sammenhengende, må man i mange tilfeller forskyve tidspunktet for når neste arbeidsøkt skal starte med opptil 11 eller 35 timer. Les mer om dette på Compendia.
I eksempelet under ser vi hvordan hviletiden skal være når man blir kalt ut på oppdrag i en vaktordning til ulike tider på døgnet. Regelen om 11 timers sammenhengende hviletid gjelder også her.
De tillitsvalgte kan avtale at en beredskapsvakt (hjemmevakt) legges slik at dersom det oppstår behov for utrykning/arbeid under beredskapsvakten for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser (se under for forklaring), kan døgnhvilen være enda kortere enn 8 timer. Hvis det er hyppig utrykning/aktiv arbeidstid under beredskapsvakten, vil imidlertid en slik avtale være i strid med Arbeidsmiljølovens §10-2 (1).
Utgangspunktet for å kunne fravike hviletidskravet må også her være at dette er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser.
Arbeidstakeren har krav på kompenserende hvileperioder eller, der det ikke er mulig, annet passende vern. Det skal svært mye til for at det ikke er «mulig» å gi kompenserende hvileperioder.
Uttalelse fra Arbeidstilsynets arbeidstidsenhet om alvorlig driftforstyrrelse:
Ordlyden i AML §10-8 (3) viser til at det må være «alvorlige driftsforstyrrelser» for å fravike kravet om hviletid. Det ligger derfor en terskel her, det kan ikke være enhver driftsforstyrrelse. Her vil det være naturlig å se på konsekvensene av driftsforstyrrelsen. Jo mer alvorlige konsekvenser som kan oppstå, jo mer sannsynlig er det at man er innenfor unntaket. Et eksempel kan være en fabrikk som driver med døgnkontinuerlig drift, f.eks. et meieri. Dersom det skulle oppstå strømbrudd, slik at alle råvarene/produktene stod i fare for å ta skade, ville dette være en alvorlig driftsforstyrrelse. Men dersom det «kun» hadde vært en feil i en maskin som medførte en viss forsinkelse i produksjonen, uten at råvarene var i fare, er det mindre sannsynlig at det hadde blitt ansett som en «alvorlig driftsforstyrrelse».
Selv om ordlyden tilsier at det er en høy terskel, er det naturlig å anta at den ikke er like høy som force majeure-bestemmelsen i § 10-12 (3). De alternative vilkårene for denne bestemmelsen er «naturhendelser, ulykke eller andre uforutsette begivenheter må foretas for å avverge fare for eller skade på liv eller eiendom». Enkelte driftsforstyrrelser kan tenkes å være så alvorlig at de innebærer fare for skade på liv eller eiendom. Det vil med andre ord være noe større adgang til å benytte unntaket for «alvorlige driftsforstyrrelser» § 10-8 (3), enn force majeure-bestemmelsen.
For at vilkåret om «annet passende vern» skal være aktuelt, må det foreligge særlige omstendigheter som gjør at det objektivt sett «ikke er mulig» å gi kompenserende hvile umiddelbart etter perioden med forkortet arbeidsfri. Vilkåret kan således kun oppfylles gjennom forhold knyttet til arbeidets art og ikke til forhold på virksomhetens side, eksempelvis for lav bemanning. Vår oppfatning er at alternativet «annet passende vern» normalt ikke er særlig aktuelt i beredskapsvaktordninger. Dette fordi det som oftest til være mulig å gi kompenserende hvile umiddelbart etter perioden med forkortet arbeidsfri. Dette kan imidlertid stille seg annerledes dersom det dreier seg om situasjoner som er sammenlignbare med vilkåret om «alvorlige driftsforstyrrelser» i § 10-8 (3). I så fall vil sistnevnte bestemmelse hjemle adgangen til reduksjon i den arbeidsfrie perioden.