Vaktordning

På denne siden finner du informasjon om vaktordning og hva som må avklares og vurderes når man inngår avtale om dette. Merk at en avtale om vaktordning er noe annet enn en avtale om «frivillig utrykning».

 

Aktuelle lov- og avtalebestemmelser ifm vaktordning

 

Avklaringer når man avtaler vaktordning

Når man skal avtale en vaktordning er det en del avklaringer som må gjøres. Dette vil få betydning for hvordan vaktordningen kan legges opp, hvor mange som må delta i ordningen og hvor mye kompensasjon i form av fri man skal ha.

Momenter å avklare:

  • Hvor lenge skal en vaktperiode vare? (F.eks. én uke)
  • Hvor stor belastning vil det være for de som har vakt?
    • Mange utrykninger?
    • Mange telefoner?
    • Natt- og helgearbeid?
  • Hva er responstiden? Kortere responstid betyr mindre frihet i en hjemmevakt.
  • Hvor mange skal delta i vaktordningen? Flere med betyr lengre mellom hver vakt og mindre belastning.
  • Er det behov for spesiell opplæring til de som går vakt?
  • Hvordan løser man det med hviletid etter utrykning?
  • Hvordan skal vakten kompenseres? (Fri med lønn og tillegg)

 

Omregningsfaktor

I følge Arbeidsmiljølovens §10-4 (3) skal minst 1/7 av tiden man har passiv vakt regnes som alminnelig arbeidstid. Dette betyr at hvis man har passiv vakt i 7 timer skal 1 time av dette regnes som alminnelig arbeidstid.

Frem til 1. juli 2015 fastsatte loven at 1/5 av tiden skulle regnes som alminnelig arbeidstid. Selv om politikerne har endret loven, har ikke belastningen fra å ha vakt endret seg i vårt yrke. Det er derfor naturlig å avtale en annen omregningsfaktor enn minstekravet i loven.

Momenter ved vurderingen av omregningsfaktor vil være;

  • bevegelsesfrihet under vakten
  • krav til responstid (utkallingstid)
  • sannsynlighet og hyppighet for utkalling
  • arbeidets belastning og omfanget av det aktive arbeidet
  • lengden av den enkelte utrykning

Elektroarbeidernes fagforening Trøndelag anbefaler følgende omregningsfaktor i forhold til responstid;

  • Respondtid 0-1 timer – Omregningsfaktor 1/5
  • Responstid 1-2 timer – Omregningsfaktor 1/6
  • Responstid 2+ timer – Omregningsfaktor 1/7

OBS: Med responstid menes tiden fra du mottar henvendelse til du må starte å kjøre.

Merk at Arbeidstilsynet behandlet en sak for EL og IT-klubben i Notodden Energi i 2016. Denne bedriften hadde en vaktordning lik det mange av våre installasjonsbedrifter har i dag. Arbeidstilsynet uttalte da at:

Gjennomsnittlig antall utrykninger totalt sett ikke fremstår som spesielt høyt i løpet av året, men oppmøtetiden/responstiden (30 minutter) er likevel kort, og medfører betydelige begrensninger på hvor langt unna hjemmet og arbeidsstedet arbeidstaker kan bevege seg. Etter en helhetsvurdering kom Arbeidstilsynet fra til at en omregningsfaktor på 1/5 vil være rimelig i denne vaktordningen.

Les hele vedtaket fra Arbeidstilsynet her.

Merk også at i forarbeidet til endringer i Arbeidsmiljøloven av 2015 står det at:

Dersom laveste beregningsbrøk (1/7) skal brukes, må vakten legge få restriksjoner på arbeidstakerens bevegelsesfrihet, og antallet utrykninger må være få og lite omfattende. Et eksempel kan være en vakt hvor det ikke legges annen begrensning på arbeidstakers bevegelsesfrihet enn å være tilgjengelig på mobiltelefonen, og hvor arbeidstakeren vil være i stand til å utføre korte oppgaver via telefon eller på annen måte uten å måtte reise til arbeidsstedet. Dersom en vakt for eksempel har et lavt antall utrykninger, men med kort oppmøtetid, og begrensninger på hvor langt unna arbeidsstedet arbeidstaker kan bevege seg, kan en beregningsfaktor på 1/5 være rimelig.

Dette finner man i forarbeidene; Prop. 48 L, side 84.

Arbeidstilsynet kan fastsette en annen omregningsfaktor enn 1:7, hvis lovens normalordning vil virke «urimelig». Både arbeidsgiveren og de tillitsvalgte kan forelegge spørsmål for Arbeidstilsynet, ref. §10-4 (3) tredje punktum.

Merk at aktivt arbeid i vaktordningen skal regnes som alminnelig arbeidstid 1:1. Her er det ingen omregningsfaktor.

 

Passiv vakt er arbeidstid

Når man har blitt enige om omregningsfaktor på timene i vakt, må man se på hvor mange timer arbeidstid dette gir.

Det er viktig å merke seg at timene i vaktperioden, etter omregningsfaktoren, skal regnes som alminnelig arbeidstid i henhold til AML §10-4.

Hvis man har vakt (utenom den normale arbeidstiden) fra mandag til søndag, vil man få 128 vakttimer i løpet av uken (se tabell under). Har dere blitt enige om en omregningsfaktor på 1:7, vil dette bety at 18,3 timer skal regnes som alminnelig arbeidstid. Disse timene kommer i tillegg til det man arbeider til vanlig samme uke.

Dette vil bety at man må kompensere arbeidstakeren med fri for å holde seg innenfor loven, fordi;

  • Arbeidsmiljølovens §10-4 (1) sier at den alminnelige arbeidstid ikke må overstige 40 timer i løpet av sju dager.
  • Arbeidsmiljølovens §10-5 (2) sier at man, i bedrifter med tariffavtale, kan skriftlig avtale med tillitsvalgt en gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Men det er noen øvre grenser for hva man kan avtale;
    • I løpet av 52 uker skal det være i snitt 40 timer per uke.
    • Man kan avtale opp til 54 timer i én enkelt uke, men da må snittet bli 48 timer i løpet av 8 uker.

 

I eksemplet under ser vi hvor mange timer «alminnelig arbeidstid» det utgjør på en uke, hvis man arbeider vanlig 7,5-timers dager og har vakt utenom normalarbeidsdagen. Omregningsfaktor 1:5, 1:6 og 1:7.  Selv med omregningsfaktor 1:7 vil man få 55,8 timer i løpet av 1 uke. Maksimalt tillatt i henhold til AML §10-5 (2) er 54 timer per uke. 

For å løse dette må arbeidstakeren få kompensert vaktperioden med fritid. For eksempel fri første dag etter vaktperioden.

Arbeidstaker skal også ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av 7 dager. Arbeidstaker kan ikke ha beredskapsvakt dersom dette ikke er oppfylt. En mulig løsning for å sikre at arbeidstaker får avviklet 35 timer sammenhengende arbeidsfri, er at beredskapsvakt i helger fordeles på flere personer eller at ukeskillet legges på forskjellige tidspunkt for forskjellige personer. Ukeskillet betyr hvilket tidspunkt i uka man regner sjudagersperioden fra. Det er normalt å starte sjudagersperioden på en mandag, men man kan også flytte denne perioden til å starte på en onsdag. Om man legger ukeskillet til midten av en uke, kan arbeidstaker som utfører arbeid i beredskapsvakten i løpet av helgen forlenge hvileperioden inn i mandagsdøgnet og likevel kunne avvikle 35 timers hvile innenfor sjudagersperioden.

Man må også se på hvor mange uker det må gå mellom hver vakt for å holde seg innenfor lovens bestemmelser om 40 timers alminnelig arbeidstid per uke. Hvis man kompenserer vaktperioden med mer arbeidsfri, kan man ha oftere vakt.

 

I eksemplet under har man totalt en alminnelig arbeidstid på 54 timer den uken man har vakt. Da vil man ha et avvik ift AML på 14 timer etter denne uken. Merk at tariffavtalen har en alminnelig arbeidsuke på 37,5 timer, mens Arbeidsmiljøloven sier 40 timer. Det betyr at man har 2,5 timer «til gode» hver uke i henhold til Arbeidsmiljøloven. Siden tariffavtalen sier 37,5 timer per uke, vil man «spise» opp avviket i løpet av 7 uker. Det betyr at man kan ha vakt hver sjuende uke i en slik ordning.  

 

Hviletid i en vaktordning

Les mer om hviletid i en vaktordning her: Hviletid i vaktordning

 

Økonomisk kompensasjon

Det står ikke i noe lov eller tariffavtale hva man skal ha i økonomisk kompensasjon for vaktordning. Dette blir en forhandling på den enkelte bedrift.

Som det er forklart lengre opp på siden, må man få noe kompensasjon med betalt fri for å få arbeidstiden til å gå opp i henhold til Arbeidsmiljøloven. Man kan også velge å ta ut «alt» i betalt fritid.

Man må tenke på at i en vaktordning så mister man mye av sin fritid. Husk også at en del av tiden man har vakt (ref. omregningsfaktoren) er å regne som alminnelig arbeidstid. Dette er arbeidstid utenfor den normale arbeidsdagen. Man kan bruke det utregnede timeantallet som grunnlaget for den økonomiske kompensasjonen.

Det er også vanlig at man avtaler et minimum antall timer man skriver ved en utrykning. F.eks. minimum 2 timer med 100 % overtidsbetaling. Husk at tiden i aktivt arbeid skal regnes som arbeidstid 1:1, og ikke med omregningsfaktoren.

 

Oppsummering og eksempel på vaktavtale

Oppsummert:

  • Passiv tid i vakt er delvis arbeidstid
  • Arbeid under vakt er arbeidstid + overtid
  • Husk å ikke overskride maks antall timer per uke iht AML §10-4 og §10-5
  • Avklare hvordan man skal praktisere hviletiden ved utrykning

Fagforeninga har laget et eksempel på hvordan en vaktavtale kan se ut.

Partene på bedriften må diskutere hvordan man i praksis løser dette med hviletid for å få det til å gå opp med bestemmelsene i Arbeidsmiljølovens kapittel 10.

Det er viktig med god opplæring til de som skal delta i vaktordningen slik at de er klar over hvilke regler som gjelder for hviletid og arbeidstid. Hvis den enkelte arbeidstaker bryter disse reglene, og det skulle skje en ulykke, kan dette får store konsekvenser både for bedriften og den enkelte arbeidstaker.

Her finner man eksempel på vaktavtale.