Fagforeninga får fra tid til annen spørsmål om bindingstid ved støtte til utdanning. På denne siden finner du relevant info om temaet.
Lovregulering
Avtale om bindingstid i forbindelse med utdanning er ikke lovregulert, og det står heller ikke noe om dette i tariffavtalen. Merk at arbeidsgiver ikke kan knytte bindingstid til selve retten til utdanningspermisjon etter Arbeidsmiljølovens §12-11, men bindingstid kan settes som et vilkår for å gi økonomisk støtte.
Partene på bedriften står ganske fritt til å bli enige om innholdet i en avtale om bindingstid. Det eneste i lovverket som setter begrensninger er Avtaleloven §36 som sier at en avtale kan settes til side eller endres hvis den er urimelig. En avtale om bindingstid kan gjøres mellom den enkelte ansatt og bedriften, men vi anbefaler alltid å involvere tillitsvalgt i denne prosessen. Det sikrer at avtalen blir mest mulig rettferdig, og lik blant de ansatte i bedriften.
Hva er bindingstid?
Bindingstid betyr at man forplikter seg til å jobbe for bedriften i en bestemt periode etter at utdanningen er gjennomført. Avbrytes arbeidsforholdet før det avtalte tidsrommet er over, vil det kunne få konsekvenser for arbeidstaker.
Lengde på bindingstid
Hvor lang bindingstiden kan være, er i utgangspunktet opp til partene å avtale. Lengden på bindingstiden vil normalt variere etter hvor lang utdanning det er snakk om, og hvor stor økonomisk støtte som blir gitt.
Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag anbefaler at man tar en nøye vurdering av hva som er akseptabel bindingstid, og at denne blir så kort som mulig.
Statens personalhåndbok har en bestemmelse om bindingstid (plikttjeneste) for offentlig ansatte. Den sier at bindingstiden i alminnelighet skal være det dobbelte av permisjonstiden.
Vanlig eksempel i vår bransje:
En ansatt får fri med lønn for å gå teknisk fagskole på deltid. Det er snakk om 4-dagers samlinger 9 ganger i året i 2,5 år. Altså 4 x 9 x 2,5 = 90 dager. Legger vi til 10 dager til eksamen og lesedager kommer vi på 100 dager. Deler vi dette på 5 (virkedager per uke) får vi 20 uker. Altså man får betalt utdanningspermisjon i 20 uker. Følger man da bestemmelsen slik den er i Statens personalhåndbok, skal bindingstiden være det dobbelte av permisjonstiden, altså 40 uker eller 10 måneder.
Pensjon under utdanningspermisjon
Siden utdanningspermisjon er en lovfestet rettighet, skal bedriftens pensjonssparing gå som normalt – uansett om man mottar lønn eller ikke under permisjonen. Dette er hjemlet i innskuddspensjonsloven.
Innhold i avtalen
Det er viktig å inngå en skriftlig avtale om bindingstid før utdanningsløpet starter. Da er det klart for alle involverte parter hva som er avtalt og hva man skal forholde seg til.
Det som bør være med i avtalen er:
- Beskrivelse av utdannelsen og om det eventuelt skal føre frem til ny stilling og annen lønn
- Tidsbruk og omfang
- Arbeidsgivers dekning av studiekostnader, bøker, fri med lønn, avgifter, reise- og oppholdsutgifter. Andre kostnader?
- Hva skjer hvis man ikke fullfører utdanningsløpet?
- Bindingstidens lengde, og beregning av bindingstid etter utdanningens avslutning.
- Hva skjer hvis den ansatte sier opp før bindingstiden er ute? Tilbakebetaling, eventuelt hvor mye i forhold til resterende bindingstid.
- Hva skjer hvis den ansatte blir sagt opp før bindingstiden er ute?
- Hva skjer hvis den ansatte ikke kan oppfylle bindingstiden grunnet uforskyldte forhold som egen sykdom eller sosiale omstendigheter?