Overtid

På denne siden finner du info om reglene for overtid, søndagsarbeid og nattarbeid. Og informasjon om hvordan tillitsvalgte og ledelsen på bedriften skal gå frem for å forholde seg til lovverket om arbeidstid.

Reglene om overtid, søndagsarbeid og nattarbeid finner man i hovedsak i Arbeidsmiljølovens kapittel 10 og LOK §8.

Hovedregel: Alltid skriftlig avtal arbeid ut over ordinær arbeidstid!

Her finner du mal på protokoll man kan bruke ved drøftelser og avtale om overtid, søn- og nattarbeid.

Her kan du laste ned ei sjekkliste for overtid, søn- og nattarbeid for å kontrollere at man er innenfor regelverket.

Les mer om:

Overtid

Det er viktig å skille mellom hva som er overtid i henhold til begrensningene for antall timer i Arbeidsmiljøloven, og hva man skal har overtidstillegg for i henhold til tariffavtalen LOK.

Iht. LOK §8 punkt 1 er «Overtidsarbeid» alt arbeid utenfor den ordinære arbeidstid. Det betyr at man skal ha betalt overtidstillegget så lenge man jobber utenfor normal arbeidsdag i bedriften, uavhengig hvor mange timer man har jobbet. Les mer om dette her.

 

Når er det overtid i følge Arbeidsmiljøloven?

Arbeidsmiljøloven tar utgangspunkt i 40 timers arbeidsuke og 9 timers arbeidsdag. Mens tariffavtalen (LOK) har bestemmelser om 37,5 timers arbeidsuke og 7,5 timers arbeidsdag.

Det er først når man overstiger 40 timer per uke, at det er å regne som overtid i følge loven. Selv om man skal ha betalt overtidstillegget for alle timer utenfor ordinær arbeidstid. Og tariffavtalen vår sier at ordinær arbeidstid er 7,5 t/dag og 37,5 t/uke.

 

Hvor mange timer overtid kan man jobbe?

Merk at all overtid skal drøftes med tillitsvalgte. Tillitsvalgte i bedrifter med tariffavtale har mulighet til å skriftlig avtale utvidet bruk av overtid. Reglene for maks overtid finner man i Arbeidsmiljølovens §10-6.

UTEN avtale med tillitsvalgt MED skriftlig avtale med tillitsvalgt
Antall timer overtid per uke 10 timer 20 timer
Antall timer i løpet av 4 uker 25 timer 50 timer
Antall timer i løpet av 52 uker 200 timer 300 timer

Maks antall timer per dag er 13 timer. Altså 7,5 timer ordinær arbeidstid og 5,5 timer overtid. Grunnen til at man ikke kan jobbe lengre er for å overholde lovpålagt døgnhvile på 11 timer.

Merk: Siden AML har 40 t/uke og tariffavtalen har 37,5 t/uke, kan man i realiteten arbeide 12,5 t overtid på én uke uten skriftlig avtale med tillitsvalgt. Reisetid og matpause er ikke «arbeidstid» og overtid i følge loven, selv om man har krav på betaling for dette i henhold til tariffavtalen.

 

Hva skal man ha betalt?

Bestemmelsene for overtidstillegg finner man i LOK §8B. Merk at overtidssatsene i tariffavtalen er faste (høye) satser, og ikke bare prosent av faktisk timelønn. Se her for oppdaterte satser.

Husk at man skal ha betalt overtidstillegg for alle timer utenfor normal arbeidstid, uavhengig av hvor mange timer man har jobbet. Dette gjelder også hvis man jobber «forskjøvet arbeidstid».

50% overtidstillegg – For timer etter ordinær arbeidstid og frem til kl. 21.00.

100% overtidstillegg – For timer etter kl. 21.00, samt hele lørdager, søndager og helligdager.

 

Matpenger

LOK §8C har bestemmelser om spisepause og matpenger. Man har krav på matpenger hvis man jobber mer enn 2 timer ut over normal arbeidstid.

Hvis man jobber overtid utover 5 timer skal bedriften sørge for å stille med mat, eller at man avtaler et beløp for dekning av matutgifter.

Når den ordinære arbeidstid i bedriften er 5-dagers uke og det ved arbeidstidens slutt på fredag er arbeidet 37,5 timer, er overtidsarbeid på lørdag å anse som overtidsarbeid etter den alminnelige arbeidstidens slutt. Pauser i forbindelse med slik overtid skal godtgjøres, ref. AML §10-9 og LOK §8-C. Ref. Enighetsprotokoll mellom EL og IT og Nelfo 19.8.1998.

Her anbefales det at man lager avtale med bedriften før arbeidet starter om at man får dekket faktiske utgifter for mat.

 

Hvordan drøfter og avtaler man overtid?

I henhold til Arbeidsmiljølovens §10-6 skal arbeidsgiver, dersom det er mulig, drøfte nødvendigheten med tillitsvalgte. Det betyr i praksis at man alltid skal drøfte dette. Begrepet «dersom det er mulig» skal tolkes strengt. Et eksempel på når det ikke er mulig kan være hvis man oppdager kl. 14.00 at man må jobbe 2 timer ekstra denne dagen for å bli ferdig, så rekker man ikke å drøfte. Men er det snakk om planlagt overtid neste dag eller sener, skal dette drøftes.

For å dokumentere at man har drøftet noe, må dette gjøres skriftlig. Dette for å ha dokumentasjonen i orden om det skulle være behov. Arbeidstilsynet kan kreve å få slik dokumentasjon ved tilsyn. Det vil også være behov for å dokumentere dette hvis det skulle skje en ulykke i forbindelse med overtiden.

Man trenger ikke nødvendigvis å ha et eget fysisk møte om slike drøftinger hver gang. Er det snakk om noe overtid, holder det med at man tar det via epost. Fagforeninga anbefaler å bruke en fast mal på en slik protokoll. Vi har laget et eksempel på en slik mal som kan lastes ned øverst på denne siden. Hvis man skal jobbe overtid ut over begrensningene i AML §10-6 (4) skal det være skriftlig avtale med tillitsvalgt for at dette skal være lovlig.

Her er noen punkter til hva man bør drøfte når man diskuterer bruk av overtid:

  • Er det et særlig og tidsavgrenset behov, ref. AML §10-6 (1)?
  • Finnes det andre måter å løse dette på enn bruk av overtid? (f.eks. sette på flere personer på jobben)
  • Er det vurdert innleie eller å ansette flere? (hvis det er mye overtid over en lengre periode)
  • Hvilket type arbeid er det som skal gjøres? Er det belastende?
  • Finnes det tiltak å sette inn som reduserer hvor mye overtid som må jobbes, eller som reduserer belastningen?
  • Kan overtidsarbeidet fordeles mellom flere ansatte for å redusere belastningen?
  • Blir hviletiden på 11 sammenhengende timer i døgnet og 35 timer sammenhengende i uka ivaretatt?
  • Hvor mye overtid har de som er tiltenkt jobbet overtid tidligere den siste tiden?

 

Konsekvenser ved overtid

Det er forsket mye på arbeidstid og risikoen med lange arbeidsdager. Det er kjent at lange arbeidsdager og arbeidsuker gir økt risiko for negative psykiske effekter, hjerte- og karsykdommer og søvnforstyrrelser. Dette er noe man ikke merker så mye til når man er «ung og sprek», men vil raskere kunne oppstå når man blir litt eldre. Derfor er det viktig at man selv, men også tillitsvalgte og ledere i bedriftene, tar ansvar for at arbeidstiden er forsvarlig.

Det er også slik at ulykkesrisikoen øket betydelig ved lengre arbeidsdager (se figur). Figuren viser «relativ risiko». Hvis man sier at «1» er akseptabel risiko, ser man at kurven øker drastisk etter en 8 timers arbeidsdag. Det betyr at det er mye større risiko ved overtidsarbeid etter en normal arbeidsdag. Det er derfor viktig å sette inn nødvendige tiltak for å redusere denne risikoen. Les mer om dette i rapport fra Arbeidstilsynet.

Konsekvensen ved ulovlig overtid kan være bot for bedriften. Men det kan også få store konsekvenser for den enkelte. Hvis man arbeider ulovlig overtid (hvis dette ikke er drøftet eller avtalt) og det skulle skje en ulykke, kan dette bety avkortning i forsikringsutbetalinger for den enkelte. Det er tragisk nok å skade seg på arbeid og kanskje få varige mén eller bli varig ufør, men ekstra ille hvis man går glipp av forsikringspengene fordi man jobbet ulovlig og ikke fulgte norsk lov.

 

Søndagsarbeid

Bestemmelsene om dette finner man i Arbeidsmiljølovens §10-10. Bestemmelsen gjelder både for søndager og helligdager. Det som regnes som søndagsarbeid er arbeid fra kl. 18.00 dagen før og frem til kl. 22.00 samme dag.

Utgangspunktet er at søndagsarbeid ikke er lovlig. Det er kun hvis arbeidets art gjør det nødvendig. Det er ikke spesifisert noe mer i loven om hva som ligger i «arbeidets art», men det står i forarbeidene til loven at det er en «videreføring og forenkling» av tidligere lovtekst fra 1977. I denne lovteksten var det listet opp hvilke arbeid som var tillatt:

  • Arbeid som ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes
  • Vedlikeholds- og reparasjonsarbeid som av hensyn til virksomhetens jevne gang må utføres på søn- eller helligdag
  • Arbeid som er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade
  • Vakthold og portnerarbeid
  • Tilsyn og stell av dyr og planter
  • Arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjem
  • Arbeid i bevertningsbedrifter når det er nødvendig for å betjene gjester
  • Arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg o.l.
  • Arbeid ved utsalgsteder innenfor de åpningstidsrammer som er fastsatt av annen lovgivning
  • Arbeid som av driftstekniske årsaker ikke kan avbrytes

Som det kommer frem, må det være helt spesielle grunner for at bedriften kan hevde at arbeidets art gjør det nødvendig med søndagsarbeid. I de fleste tilfeller vil det ikke være grunnlag for å hevde dette i installasjonsbransjen.

Arbeidsmiljølovens §10-10 punkt 4 åpner opp for at hvis bedriften har tariffavtale og tillitsvalgt, så kan man skriftlig avtale arbeid på søndag eller helligdag. Det betyr at tillitsvalgte har vetorett på om man skal godkjenne dette eller ikke. Kravet er at det må foreligge et særlig og tidsavgrenset behov for arbeidet. Hvis man skal skrive avtale om dette, kan man benytte malen på protokoll som man finner øverst på denne siden.

Merk at LOK §8B sier at man skal ha 100% overtidstillegg for alle timer på søn- og helligdag.

 

Nattarbeid

Bestemmelsen om nattarbeid finner man i Arbeidsmiljølovens §10-11. Nattarbeid er alt arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00.

Utgangspunktet er at nattarbeid ikke er lovlig. Det er kun hvis arbeidets art gjør det nødvendig. Det er ikke spesifisert noe mer i loven om hva som ligger i «arbeidets art», men det står i forarbeidene til loven at det er en «videreføring og forenkling» av tidligere lovtekst fra 1977. I denne lovteksten var det listet opp hvilke arbeid som var tillatt. Det er samme opplisting som for søndagsarbeid (se listen over).

Arbeidsmiljølovens §10-11 punkt 4 åpner opp for at hvis bedriften har tariffavtale og tillitsvalgt, så kan man skriftlig avtale nattarbeid. Det betyr at tillitsvalgte har vetorett på om man skal godkjenne dette eller ikke. Kravet er at det må foreligge et særlig og tidsavgrenset behov for arbeidet. Hvis man skal skrive avtale om dette, kan man benytte malen på protokoll som man finner øverst på denne siden.

Merk at LOK §8B sier at man skal ha 100% overtidstillegg etter kl. 21.00. Man skal ha overtidstillegget selv om man jobber «forskjøvet arbeidstid» om natten.

 

Hviletid

Hovedregelen er at man skal ha 11 timer sammenhengende hvile i løpet av 24 timer, og 35 timer sammenhengende hvile i løpet av sju dager, ref. Arbeidsmiljølovens §10-8.

Merk at LOK §8A punkt 6 sier at hviletid som går inn i normalarbeidsdagen skal betales.

For mer info om hviletid: fagforeninga.no/hviletid

 

Oversikt over arbeidstiden i bedriften

I henhold til Arbeidsmiljølovens §10-7 plikter bedriften å ha en oversikt over arbeidstiden. Oversikten skal være tilgjengelig for tillitsvalgte.

Denne oversikten skal blant annet vise hvor mye overtid den enkelte har arbeidet. Dette er viktig informasjon når tillitsvalgte skal godkjenne utvidet bruk av overtid.

Fagforeninga erfarer at mange bedrifter ikke har noe system for dette, og oppfordrer derfor tillitsvalgte til å ta opp dette med bedriften.

Les info fra Arbeidstilsynet om registrering av arbeidstid.