Elektroarbeidernes fagforening Trøndelag er opptatt av at bedriftene tar inn nok lærlinger og gir de best mulig opplæring. Videre følger litt informasjon om hva tillitsvalgte og bedrift må ha fokus på når de har lærlinger.
- Møte med nye lærlinger
- Lærekontrakt
- Tilsynsansvarlig og fadder
- Kan lærlinger jobbe selvstendig?
- Hvor mange lærlinger kan en montør ha med seg?
- Fagprøven
- Når får man fagarbeiderlønn etter fagprøven?
Når nye lærlinger begynner i bedriften, skal tillitsvalgte ha beskjed om dette så tidlig som mulig og senest ved tiltredelsen (dette gjelder alle ansettelser innenfor vårt tariffområde). Nyansatte skal snarest mulig presenteres for tillitsvalgte. Bedriften og de tillitsvalgte skal samarbeide om å gjennomføre et introduksjonsmøte hvor man får mulighet til å orientere om arbeidslivets organisasjoner, klubben og tariffavtalen vår (Ref.HA §8-1). Dette møtet er også en ypperlig anledning for å verve de nye lærlingene. Husk at det er veldig mange som ikke er organiserte fordi de aldri har blitt spurt!
De fleste bedrifter er tilknyttet et opplæringskontor som bistår i opplæringen. Man skriver da en opplæringskontrakt mellom bedriften, opplæringskontoret og lærlinger som beskriver hva partene har forpliktet seg til i læretiden. I tillegg til lærekontrakten skal lærlingen tegne en egen arbeidsavtale med bedriften. Arbeidsavtalen skal gjelde i samme periode 
som lærekontrakten. Lærlinger skal ha beskjed 1 måned før læretidens utløp om vedkommende ikke får fortsette som fast ansatt i bedriften. Hører man ikke noe innen da, er man betraktet som fast ansatt.
I henhold til LOK §6 og opplæringsloven §4-7 skal det velges en tilsynsansvarlig blant arbeidstakerne. Tilsynsansvarlig for lærlingene skal sammen med faglig leder (installatør) følge opp at lærlingene får den opplæringen de ha krav på. Tilsynsansvarlig skal få nødvendig tid til dette arbeidet. Mange bedrifter har også fadderordning. Til fadder utpekes fortrinnsvis en erfaren fagarbeider som kan gi nødvendig informasjon, støtte og veiledning i innføringsperioden. Både tilsynsansvarlig og den fagarbeider som faktisk står for opplæringen må få nødvendig kunnskap om gjeldende fagopplæringssystem for å kunne gi god veiledning og opplæring.
4. Kan lærlinger jobbe selvstendig?
Dette spørsmålet har vært mye diskutert. I FEK §6 står det:«Ufaglærte kan bygge og vedlikeholde elektriske anlegg når de blir direkte fulgt opp av person som oppfyller kravene i første ledd.» Med ufaglærte menes arbeidstakere uten fagbrev (hjelpearbeidere) og lærlinger.
I Elsikkerhet nr. 62 (side 9-11) står det helt klart at lærlinger ikke skal arbeide selvstendig:
«Nok en gang er det behov for å presisere retningslinjene for hvilke oppgaver en elektrolærling kan utføre i lærlingperioden: Verken i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk eller i opplæringsplanene er det nevnt noe om at lærlinger kan arbeide selvstendig – heller ikke de siste 6 månedene av perioden.
At en lærling ikke kan arbeide selvstendig betyr at denne skal stå under faglig ledelse av en fagutdannet montør. Dette betyr ikke at montøren til en hver tid skal «stå bak» lærlingen. Etter hvert som læretiden nærmer seg slutten er det naturlig at lærlingen gis større frihet og oppdrag hvor vedkommende, etter individuell vurdering, fysisk kan arbeide alene, men alltid under overoppsyn av en fagutdannet person. I hele lærlingperioden er det alltid et krav om at risikovurderinger i forhold til informasjon om anlegget, arbeidsoppdrag og valg av arbeidsmetode etter fsl utføres av fagutdannet person. Etter valg av metode er det også den fagutdannedes ansvar og plikt å gjøre vurderinger om hva som er nødvendig utstyr og verneutstyr, og å påse at de valgte løsninger blir fulgt.
Brudd på ovennevnte bestemmelser vil kunne medføre straffeansvar for virksomheten dersom det skulle skje en ulykke.
Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) får fortsatt meldinger om ulykker der lærlinger er involvert. Vi ser at mange av ulykkene skjer i arbeidsoppdrag der man har valgt metode for å arbeide på eller nær ved frakoblet anlegg. Ofte skjer ulykkene i forbindelse med at man skal komme til anlegget for å gjøre spenningskontroll på arbeidsstedet ved for eksempel å fjerne isolasjonstape på ledninger, fjerne deksler rundt skinner etc. I ettertid viser det seg at anlegget fortsatt var spenningssatt grunnet feilmerking, forsyning fra andre kurser, feil arbeidssted og annet. DBE presiserer at inntil man har gjort en spenningskontroll på arbeidsstedet er anlegget å betrakte som spenningssatt, og bruk av personlig verneutstyr må vurderes ut fra dette.
Nylig kom en lærling ut for en ulykke i et anlegg der det i sikringsskapet ikke var mulig av merkingen å se hvilken automat som skulle legges ut, for å gjøre aktuell kurs spenningsløs. Montøren valgte da å gjøre en kortslutning i det aktuelle rommet. Deretter påbegynte montør og lærling arbeidet uten å forsikre seg om at all spenning var frakoblet. Lærlingen var i ferd med å koble ledninger i en koplingsboks ved tak da han fikk strømgjennomgang mellom hendene. Det viste seg i ettertid at kursen de hadde kortsluttet ikke kom fra det sikringsskapet de trodde, men fra et skap i en annen etasje. Her var det UZ-elementer og kun en av sikringen var røket.
DSB ser svært alvorlig på slike forhold – både på grunn av de åpenbare brudd på sikkerhetsbestemmelsene, og fordi man her har ansvar for den praktiske opplæringen for framtidig elektrofagpersonell.»
5. Hvor mange lærlinger kan en montør ha med seg?
Dette er også et spørsmål som dukker opp med jevne mellomrom. Det står noe om forholdstallet mellom antall lærlinger og fagarbeidere i LOK §6 punkt 1. Men det står ingenting om dette skal gjelde for bedriften totalt sett, per avdeling eller per prosjekt. Også her har DSB skrevet noe om dette i en utgave av bladet Elsikkerhet.
I Elsikkerhet nr. 66 side 11 står det:
LÆRLINGER OG HJELPEARBEIDERE
Fra tid til annen reises det spørsmål om hvor mange lærlinger eller hjelpearbeidere en montør kan ha ansvaret for. Det er ikke noe konkret svar på dette, men i noen grad er det angitt at en montør kan ha med seg inntil 2 lærlinger eller hjelpearbeidere. Dette kan anses som et generelt svar på spørsmålet, men kan fravikes.
Lærlinger og hjelpearbeidere skal alltid arbeide under ledelse av en fagutdannet person og det forventes at denne gjennom sin oppfølging av hjelpearbeiderne/lærlingene ivaretar følgende to forhold:
– påse at det arbeidet som utføres bidrar til et forskriftsmessig anlegg som er tilpasset forventet bruk, og
– at sikkerhetskravene i fsl/fsh blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte dersom arbeidet omfattes av disse forskriftene.
På bakgrunn av dette så vil imidlertid forhold som:
– arbeidets art og omfang,
– muligheten for å følge opp den enkelte,
– tilgang til spenningssatte deler,
– hjelpearbeiderens formelle kompetanse og erfaring eller
– hvor langt en lærling er i opplæringen
kunne legges til grunn for valg av hvor mange hjelpearbeidere/lærlinger en montør kan ha ansvaret for i hvert enkelt tilfelle. Det kan derfor være tilfeller hvor det anses sikkerhetsmessig forsvarlig at en montør har oppfølgingen av flere hjelpearbeidere/lærlinger enn to, mens det i andre tilfeller anses nødvendig å begrense det til en eller kanskje ingen. Det vil derfor være opp til virksomheten på bakgrunn av etablerte rutiner, å foreta en slik vurdering i hvert enkelt tilfelle.
Vi vil imidlertid samtidig peke på at dersom en virksomhet lar en lærling eller hjelpearbeider arbeide selvstendig så vil dette kunne medføre straffeansvar for virksomheten om det skjer en ulykke.
Fra LOK §6: «Fagprøven skal som hovedregel avvikles ved læretidens slutt, og normalt være avsluttet senest innen 2 måneder etter dette tidspunkt. Hvis det medgår over 1 måned, har lærlingen – såfremt han/hun består prøven og forsinkelsen ikke skyldes han/henne – krav på å få etterbetalt differansen mellom lærlingelønn og fagarbeiders lønn for tiden ut over 1 måned.»
Hvis lærlingen stryker på fagprøven, skal bedriften forlenge læretiden og melde opp lærlingen til ny fagprøve. Stryker lærlingen på andre forsøk, har i utgangspunktet bedriften ingen forpliktelser til å gi lærlingen videre læretid og ny fagprøve. Men vi vil da anbefale at partene på bedriften drøfter situasjonen, og ser på om opplæringsløpet i bedriften har vært godt nok for den aktuelle lærlingen.
Se også enighetsprotokoll mellom EL og IT og Nelfo fra 8.9.2009.
7. Når får man fagarbeiderlønn etter fagprøven?
Normalt skal man avlegge fagprøven før utløpet av læretiden, og tidligst 3 måneder før. Det er først når fagprøven er avlagt og læretiden er utløpt at man er fagarbeider og skal ha fagarbeiderlønn. Les mer om dette i en felles uttalelse fra EL og IT Forbundet og Nelfo. Se også tidligere enighetsprotokoll mellom partene fra 15.9.1997.
Som nevnt i punkt 6 så har man krav på etterbetaling av fagarbeiderlønn etter 1 måned, hvis bedriften melder opp lærlingen til fagprøven for sent.