Etter en bilulykke med servicebilen til en elektriker i Trøndelag kom det regning i posten på 124 950 kroner, med 30 dagers betalingsfrist fra forsikringsselskapet.
Saken startet i januar 2021 ved at et medlem fagforeninga var involvert i en bilulykke med servicebilen. Hendelsen skjedde rundt klokka 14 på en fredag i arbeidstiden.
Som han selv forklarte det, så hadde han det ikke travelt, og kjørte litt på «autopilot» inn i et lyskryss. Han hadde ikke registrert at det var rødt lys. Det resulterte i at en bil kom fra siden og kolliderte i han, og en tredje bil ble også skadet. Det ble ingen personskader. Men servicebilen fikk såpass skader at den ble kondemnert.
Hadde vært «grov uaktsom» ifølge forsikringsselskapet
Etter noen dager fikk han brev fra forsikringsselskapet LeasePlan Norge AS. De hevdet at siden han hadde vært «grov uaktsom», så krevde de regress på 100% av skaden. De ga han 30 dager på å betale 124 950 kr.
Fikk juridisk bistand av EL og IT
Medlemmet tok kontakt med fagforeninga. Vi rådet han i første omgang til å klage saken inn til Finansklagenemda, noe han gjorde.
Fagforeninga begynte også å sjekke ut om forsikringsselskapet virkelig kan rette kravet direkte mot sjåfør, og ikke mot arbeidsgiver som faktisk eier/leaser bilen. Ut i fra loven, så kan forsikringsselskapet gå direkte på sjåføren når skadet skylder «grov uaktsomhet», jfr. Skadeerstatningsloven §4-2 og Skadeerstatningsloven §4-3.
Vi tok kontakt med EL og IT sentralt og LOs juridiske for bistand i saken.
Svaret fra Finansklagenemda kom i august 2021:
Det var positivt at summen ble redusert såpass, men det er fortsatt snakk om et betydelig beløp.
Praksisen i Finansklagenemda er at saker først blir behandlet i et sekretariat. Hvis én av partene ikke er enig i konklusjonen kan man kreve full nemdsbehandling av saken.
Men hjelp av EL og IT sentralt og LO advokat Jan Arild Vikan i Trondheim, ble det enighet om å be om nemdbehandling av saken.
I følge advokaten er lovverket slik at sjåføren er ansvarlig i slike tilfeller, slik at målet var kun å få ned summen man skulle betale. I følge tidligere nemdspraksis ligger avgjørelsene i slike saker en plass mellom 8-33 %.
Nemdsbehandlingen ble avgjort i oktober 2021. Finansklagenemda sto fast på at 30 % av skadeverdien skulle betales. Etter en vurdering fra LO advokat og EL og IT Forbundet, ble det enighet om at saken må avsluttes.
Finansklagenemda: Terskelen for regress er «vanlig uaktsom»
Utdrag fra dommen til Finansklagenemda:
Finansklagenemda sier at det ikke er nødvendig at det er «grovt uaksomt». Det holder at det var «uaktsomt». De fleste bilulykker har en grad av uaksomhet. Det kan i praksis bety at forsikringsselskap kan kreve regress til alle elektrikere som har firmabil og som havner i et biluhell, hvor de selv har forårsaket uhellet. Finansklagenemda har lagt ut en artikkel om hva som er «grov uaktsomhet» på sine nettsider. Der skriver de at det må tas en helhetsvurdering i om det er uaktsomt eller ikke. Men sier at «blant annet vil uoppmerksomhet fra sjåføren kunne kvalifisere som grov uaktsomhet«.
For øvrig finner fagforeninga det merkelig at Finansklagenemda argumenterer for at en vanlig servicemontør (elektriker) er «yrkessjåfør», og derfor stilles høyere krav til vedkommende. Fagforeninga sendte en henvendelse til Finansklagenemda for en forklaring på hvorfor de mener vedkommende kunne betraktes som «yrkessjåfør».
Finansklagenemda ville ikke svare oss utfyllende på det:
Montørene bør få mer medbestemmelse
Hvis det er slik at man personlig kan bli erstatningsansvarlig ved skader på servicebil, må montørene selv få mye mer medbestemmelse på hvilke type servicebil bedriften skal kjøpe/lease. En kostbar bil betyr risiko for større regresskrav. Man må få medbestemmelse på om det skal være pigg- eller piggfrie dekk i forhold til hvor det er tenkt man skal kjøre. Hvor ofte det skal skiftes dekk på bilen. Og man bør ha hurtigkjettinger tilgjengelig. Det er jo sjåførens ansvar at bilen er skodd for forholdene man skal kjøre i, og et uhell i slike situasjoner blir betraktet som uaktsomt.
Man må drøfte hvordan arbeidsdagene legges opp. Får en servicemontør tildelt x-antall jobber en dag fra bedriften, slik at man må stresse fra kunde til kunde. Slike forhold kan øke risikoen for uhell. Bør man redusere antall oppdrag hver dag? Skal det bli mer opp til montøren selv å planlegge dagene?
Fagforeninga stiller også spørsmål om slike regresskrav vil kunne brukes på andre ting enn bil. F.eks. hvis en ansatt er uheldig og skader dyrt utstyr, eller kjører en lift inn i en parkert bil og lignende.
Transport og Logistikkforbundet satte også søkelys på utfordringen med regresskrav i en artikkel fra september 2020. Også i denne bransjen har forsikringsselskap sendt regresskrav til yrkessjåfører.