Derfor sier vi NEI

Styret i fagforeninga anbefaler å stemme NEI i uravstemningen. Her er vår oppsummering av resultatet.

 

LOs fire hovedprioriteringer i årets tariffoppgjør

Gå direkte til våre kommentarer til hvert enkelt krav:

AFP
Tjenestepensjon
Reise, kost og losji
Økt kjøpekraft

 

Her kan du lese protokollen fra oppgjøret

 

KRAV 1: AFP (avtalefestet pensjon)

AFP er en pensjonsordning vi har i tariffavtalen vår. Den kom først inn i 1988 som en tidligpensjonsordning. I 2008 ble den gjort om til en tilleggspensjonsordning, og det ble avtalt at ordningen skulle evalueres i 2017. Denne evalueringen ble lagt fram i desember 2017, og den pekte på flere av utfordringene vi har med den nye AFP-ordningen.

AFP del 1 av 3 – Slitertillegg

Den nye ordningen har vist seg å være betydelig dårligere enn den gamle for de som må gi seg tidlig i arbeidslivet (kanskje ikke så rart, da man gikk bort fra en tidligpensjonsordning til en tilleggspensjonsordning…). Derfor har vi krevd et særskilt tillegg for de som går av ved 62 år.

HVA ER BRA?

Vi har fått et slitertillegg, som skal gjelde fra 1.1.2019:

avgang 62 år fullt slitertillegg 0,25 G 23 408 kr
avgang 63 år 2/3 slitertillegg 0,17 G 15 605 kr
avgang 64 år 1/3 slitertillegg 0,083 G 7 802 kr

Tillegget gjelder pr år, fram til man har fylt 80.

I likhet med all annen pensjon blir beløpet underregulert med 0,75 %, så selv om grunnbeløpet (G) øker i takt med lønnsveksten blir pensjonen regulert med lønnsvekst -0,75%

HVA ER IKKE GODT NOK?

Vi finansierer slitertillegget selv, med å omdisponere penger vi allerede har (!)

Avtalen forutsetter at Sluttvederlagsordningen (SLV) legges ned.
SLV har vært er en del av tariffavtalene siden 1966.

Sluttvederlagsordningen gav en engangsutbetaling til arbeidstakere mellom 50 og 67 år år, som ufrivillig mister jobben på grunn av sykdom, konkurs eller nedbemanning, og dermed ikke fikk AFP. Denne ordningen legges nå ned fra 2019.

Nivået på sluttvederlaget er 20-80 000, avhengig av når man mister jobben.

 

 

Arbeidsgiverne skal fortsette å betale inn til SLV fram til 2023, men etter dette slipper de å betale!

  1. Arbeidsgiverne slipper å betale (240 kr pr ansatt) fra 2023 (utgjør totalt ca 150 millioner i året)
  2. Finansiering av Sliterordningen blir dermed veldig usikker.
    Blir det igjen penger til de som er 20-30 år i dag?

Sliterordningen innføres gradvis fra 1956 til 1963-kullene.

 

AFP del 2 av 3 – Tetting av hull

Et strengt regelverk gjør at mange ikke kvalifiserer til å få AFP ved 62 år, selv om de har jobbet i en tariffbedrift hele livet. Dette har blitt omtalt som «hull» som må tettes.

 

HVA ER BRA?

 Sykdom

I dag kan du være borte fra jobben pga. sykdom i inntil 52 uker (i løpet av de siste tre årene før avgang), uten å miste AFP-pensjonen. Dette har nå blitt utvidet til 104 uker – altså 2 år.

 

HVA ER IKKE GODT NOK?

Nedbemanning/konkurs

Hvis du mister jobben pga. nedbemanning eller konkurs etter at du har fylt 55 år, må du finne deg ny jobb i en bedrift med tariffavtalte innen 26 uker for å unngå å miste AFP-pensjonen. Dette kan være utfordrende…

Når resultatet av forhandlingene presenteres kan man få inntrykk av at også dette «hullet» er tettet. Problemet er at du kun er reddet hvis du fyller 62 år i løpet av oppsigelsestiden. De fleste som er over 60 år har 6 måneders oppsigelsestid, så du må være 61,5 år for at hullet skal være «tettet».

Uførhet

Det er fortsatt ikke mulig å kombinere delvis uførhet med delvis AFP.
Er du ufør får du ikke AFP.

 

AFP del 3 av 3 – Ny ordning

Resultatet av forhandlingene er en enighet mellom partene om at man skal ta sikte på å få på plass en ny AFP-ordning.

Denne ordningen skal tette flere «hull», og gi en ytelse som i større grad er knyttet til hvor lenge man har jobbet i en AFP-bedrift.

Ny AFP skal utredes i løpet av 2018. I mellomoppgjøret 2019 får vi anledning til å stemme over resultatet. Hvis vi er fornøyd med det nye forslaget kan vi stemme JA. Hvis vi stemmer NEI beholder vi dagens ordning.

Dette setter oss i en spesiell situasjon når vi nå skal stemme over resultatet fra forhandlingene: I tillegg til ta stilling til det vi vet vi har fått i forhandlingene, bes vi samtidig om ta med det vi tror LO, NHO og regjeringen kan bli enige om i løpet av året.

HVA ER BRA?

En AFP-ordning som «premierer» alle år i en tariffbedrift gjør det lettere å argumentere for å få tariffavtale i bedrifter med unge arbeidstakere.

Vi er fortsatt milevis unna den opprinnelige hensikten med AFP-ordningen: en ordentlig tidligpensjon for de som gikk av tidlig. Men sammenliknet med den AFPen vi har hatt de siste 10 årene er dette en bedring.

HVA ER IKKE GODT NOK?

Det er stor usikkerhet knyttet til den nye ordningen.

  • Den skal utarbeides og innføres uten streikerett. 
  • Det sies at for å få en ytelse på dagens nivå i den nye ordningen, må du ha 40 år i en tariffbedrift. Dette vil gi en lavere AFP-ytelse til mange.
  • Det vil fortsatt være krav om at man er i arbeid ved 62 år.
    Det betyr at alle som blir syke, arbeidsledige eller uføre fortsatt ikke får noen ting.
  • Arbeidsgiverne har fått løfte om at ordningen ikke skal koste noe mer.
  • Når LO antyder at dobbelt så mange vil få ny AFP, er det opplagt at pengene må hentes fra noen – hvem?

 

KRAV 2: Tjenestepensjon

Tjenestepensjon er pensjonsordningen man har i den enkelte bedriften. Den fungerer slik at bedriften skal betale inn mellom 2 og 7 % av lønna til de ansatte til et forsikringsselskap.

Det er ingen bestemmelser om tjenestepensjon i tariffavtalen vår i dag, så det er opp til bedriften hvilken ordning de vil tilby (såfremt den oppfyller lovens minstekrav). Vi ser dessverre at mange velger å legge seg på et minimumsnivå. Det er uholdbart at vi ikke skal få være med på å bestemme hva slags pensjonsordning vi skal ha, da dette er penger vi skal ha å leve av når vi slutter å arbeide.

Det er også flere smutthull som gjør at mange ikke får innbetalt tjenestepensjon:

  • hvis du er yngre enn 20 år, trenger ikke bedriften å betale inn tjenestepensjon for deg
  • hvis du er har mindre enn 20% stilling, trenger ikke bedriften å betale inn tjenestepensjon for deg
  • bedriften trenger ikke å betale inn tjenestepensjon for all lønn, kun for det du tjener over 1 G (93 634 kr i 2017). Hvis du tjener 400 000 kr i året, får du da altså tjenestepensjon for 3/4 av lønna (306 366 kr).
  • hvis du er ansatt i mindre enn 12 måneder, får bedriften tilbake innbetalt i tjenestepensjon (!)

Som LO-leder Hans-Christian Gabrielsen sa like før forhandlingene startet:

Dagens OTP-ordning er blodig urettferdig.

 

Hvis vi hadde fått tjenestepensjon inn i tariffavtalene, kunne vi valgt å prioritere dette i fremtidige lønnsoppgjør.

Å få tettet dagens smutthull ville betydd svært mye for dagens unge, de med deltidsstillinger, midlertidig ansatte og alle lavtlønte.

 

HVA ER BRA?

Ingenting.

HVA ER IKKE GODT NOK?

At vi aksepterer å ikke få gjennomslag for noe som helst på ett av fire prioriterte punkter.

Flere forbund har snakket mye om tjenestepensjon de siste årene:

  • EL og IT Forbundet har ønsket et samordnet oppgjør for bedre tjenestepensjon i 2014 og 2016
  • Fellsforbundet og Handel og Kontor har laget utredninger om temaet, både med hverandre og med sine arbeidsgiverforeninger
  • NNN og Norsk Transportarbeiderforbund har også ønsket å prioritere tjenestepensjon de siste årene

Fellesforbundet fremmet krav om tjenestepensjon i tariffoppgjøret 2016, uten at det førte fram. Siden Fellesforbundet definerer handlingsrommet i oppgjøret («frontfaget»), var det praktisk talt umulig for de andre forbundene som kom etter å kreve dette.

Når forbundene i februar 2018 ble enige om å samle kreftene for å prioritere pensjon, hadde vi forventninger til et resultat.

Vi var klare for streik.

HVEM OM IKKE VI?

NÅR OM IKKE NÅ?

HVOR OM IKKE I ET SAMORDNET OPPGJØR?

 

KRAV 3: Reise, kost og losji

Fellesforbundet fikk anledning til å fremme krav knyttet til «reise, kost og losji» (RKL) i Industrioverenskomsten.

Bakgrunnen for dette er problemer med sosial dumping ved verftene. Det har blitt åpnet for at «postkassefirma» kan si at de holder til ved verftsporten. Da slipper bedriften å betale for reise, kost og losji til sine ansatte, siden de formelt er ansatt i «bedriften» på stedet – selv om de i virkeligheten er på reise (ofte fra hjemlandet i Øst-Europa).

HVA ER BRA?

I følge Fellesforbundet er de fornøyd med resultatet.

Les mer om hva dette innebærer her. 

 

KRAV 4: Økt kjøpekraft

Et tariffoppgjør handler om fordeling av verdier mellom arbeiderne og eierne. Vi ønsker at medlemmene våre får en større del av verdiskapinga, «en større del av kaka».

Disse pengene kan brukes til forbedring av avtalene våre, eller til økt lønn.

Styret i fagforeninga har hatt den prinsipielle holdningen at vi heller skulle prioritere forbedringer av avtalene våre enn bare lønnsvekst i oppgjøret. 

I 2016 opplevde mange negativ reallønnsutvikling. Tall fra SSB viser at ei gjennomsnittlig årslønn har krympet med 1800 kr fra 2014-2017. Årets resultat er anslått til å gi 0,8 % reallønnsvekst. Hvis vi ser bort fra de siste årene må vi tilbake til 1990 for å finne dårligere tall.

HVA ER BRA?

Det er bra å prioritere de lavtlønte med et ekstra tillegg (2.50 kr/t).

HVA ER IKKE GODT NOK?

Pga formaliteter er det allikevel mange lavtlønte som ikke får tillegget, siden de går på samme tariffavtale som mange høytlønte – og det er snittlønna for alle som bestemmer hvilke tariffavtaler som får tillegget.

Det er bare 9000 arbeidere (21 forskjellige tariffavtaler) som får lavtlønnstillegget, her kan du lese hvem det gjelder. 

Mange av våre medlemmer vil nok synes at et tillegg på 1.30 kr er lite.
Spesielt når vi ikke fikk på plass vesentlige forbedringer av tariffavtalene som ville kostet penger.

LOs ledelse viser til at det er rom for å ta ut ekstra penger i lokale forhandlinger.

Er det ikke litt for lettvint å henvise til at dette får klubbene ordne selv, rett etter et oppgjør der hele LO har forhandlet sammen? De som har størst behov for lokale tillegg, er ofte de som har de største utfordringene med å få gjennomslag for det.

Uansett har vi startet forberedelsene til lokale forhandlinger for klubbene i fagforeninga. Vi er i gang med å utarbeide en statistikk over lønna til elektroarbeiderne i Trøndelag. Dette vil bli et godt hjelpemiddel for klubbene. Hvis du lurer på hvordan lønnsnivået i klubben din er sammenliknet med resten av bransjen – spør klubblederen din! (klubbledere som har svart på undersøkelsen har fått tilgang til svarene fra alle klubbene)

 

Oppsummering

Har kakestykket vårt blitt større? Og hvem er det egentlig som har grunn til å feire?

Vi har ikke fått ei krone til forbedret pensjon, kun muligheten til å omdisponere bruken av pengene vi allerede har.

Oppgjøret er utrolig billig for de aller fleste arbeidsgiverne.

Vi har ikke fått tariffestet tjenestepensjon, slik at vi kunne fått medbestemmelse over pengene som settes av til framtidig pensjon.

Vi har ikke fjernet smutthullene i tjenestepensjonssystemet, som vi lovte å sette inn hele LOs styrke for å fikse.

Forbedringene vi er forespeilet i ny AFP-ordning, vil konkretiseres først etter oppgjøret – uten streikerett.

 

 

BRUK STEMMERETTEN!

I Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag bruker vi KUN elektronisk avstemning.

Fristen er 26. april kl. 12:00

5 comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *